Misunnelsestanken står sterkt i norske medier. E24 skriver om Trumf på en måte som ikke viser særlig tillit til mennesker. Artikkelen er basert på en rapport som de ikke en gang lenker til.
Problemet er at kundene visstnok ikke klarer å forstå prisene på grunn av alle fordelsprogrammene.
Det får meg til å fortelle en anekdote fra mitt eget liv. Jeg driver jo med privat boikott av butikker, produkter og bedrifter som oppfører seg på en måte jeg mener er umoralsk. For mange år siden boikottet jeg et lokal butikk i flere år. Grunnen var at de hadde avslag på 30 prosent1 på noen varer. Det stod at avslaget ble ordnet når man kom til kassa. Da jeg kom til kassa, fikk jeg vite at avslaget likevel var lagt inn på merkingen i butikken. Begrunnelsen var at kundene ikke klarte å regne ut prosenten.
Det ble boikott fordi jeg mente det var umoralsk å straffe de som kunne prosentregning til fordel for dem som ikke kunne slikt. Jeg har kanskje med årene fått litt mer forståelse for dem som ikke kan regne med prosent. Tankegangen har imidlertid mye for seg likevel.
Man bør ikke senke nivået ned så langt at alle skjønner alt. Det skaper nemlig en forventning om at ting er for vanskelig, og det gjør at folk skjønner mye mindre enn de ellers ville klart.
Dette er kjernen i den komplekse dagligvarehandelen. Gode kunder belønnes med fordeler. Det er bra. Disse er utformet på en måte som ikke alltid er like oversiktlig og enkel. Det gjør ingenting. Mangfold er ofte bedre enn strømlinjeformet ensretting.
Jeg drar årlig ut masse penger i bonus på alle fordelsprogrammene jeg er medlem av. Det er fint for meg, og det bør ikke være noe problem for andre mennesker. De bør bare legge vekk tanken om at folk er for dumme til å forstå, og den alt for utbredte misunnelsestankegangen.
- Prosentsats etter hukommelsen, den kan ha vært annerledes. ↩︎
