Avsløringene om Nobelkomiteens tidligere leder Thorbjørn Jagland har skapt et krav om mer åpenhet, og trussel om særlov. Det setter også Nobelkomiteens uavhengighet i fare.
Nobels fredspris er kalt verdens mest prestisjefylte pris. I Alfred Nobels testamente står det at det norske Stortinget (da Norge fortsatt var i union med Sverige) skulle få æren av å oppnevne komiteen som deler ut fredsprisen. Stortinget tok ikke lett på oppgaven, men aksepterte den etter å ha utredet saken.
Stortinget valgte (stort sett) blant sine egne. Nåværende og tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble oppnevnt som medlemmer. Selv om det skapte problemer. F.eks ved tildelingen av prisen til Carl von Ossietzky. Da gikk utenriksminister Halvdan Koth og tidligere utenriks- og statsminister Johan Ludvig Mowinckel ut av komiteen. Heldigvis var Arbeiderpartiets oppnevnte varamedlem Martin Tranmæl stemmen på vippen i komiteen. Debatten om hvem som bør være medlemmer av komiteen er altså ikke av ny dato. Men de siste årene har Stortinget gjort endringer. Av komiteens nåværende medlemmer er det få som er eller nylig har vært politisk aktive.
Det er velkjent at komiteen har vært utsatt for kampanjer til fordel for enkelte kandidater. Men sjelden er det blitt avdekket i så stor grad som i Thorbjørn Jaglands forhold til Jeffrey Epstein. Et forhold som pågikk lenge etter at han i 2008 ble dømt for seksuelle overgrep. Jagland ble spurt om sin kontakt med Epstein, av komiteen. Jagland løy. Rett og slett. Det er ingen tvil om at de offentliggjorte Epstein-dokumentene skader Nobelkomiteens anseelse. Og stiller spørsmål ved om komiteens medlemmer har tatt imot gaver eller penger. Jagland er nå siktet for grov korrupsjon. I seg selv sensasjonelt. Tidligere statsminister. Tidligere utenriksminister. Tidligere leder (og medlem) av Nobelkomiteen. Tidligere generalsekretær i Europarådet (som har bekjempelse av korrupsjon som en av sine viktigste oppgaver).
Komiteens forhandlinger er underlagt «sekretesse» i mange tiår. Nobelkomiteen er ikke underlagt Offentlighetsloven. Derimot er den underlagt den svenske Nobelstiftelsen. Alle disse tre momentene er viktige å ha i mente når det kommer krav om offentliggjøring av gavelister og annet, bakover i tid (altså for tidligere medlemmer).
At diskusjonene internt i komiteen er taushetsbelagt, bør ikke være til hinder for å granske gavelister og reiser bakover i tid. Det vil vise om komiteens medlemmer har fulgt sine egne etiske retningslinjer, og om de kan ha blitt offer for kampanjer eller påvirkning.
Kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen (FrP) er åpen for en særlov som skal tvinge frem granskning og åpenhet fra Nobelkomiteen. Det er spesielt, og kan skape tvil om komiteens uavhengighet av norske myndigheter. Land som misliker tildelinger til deres egne opposisjonelle (som Kina og Russland) later som om Nobelkomiteen er norske myndigheters forlengede arm, og at tildelingene gir uttrykk for offisiell norsk utenrikspolitikk. Det vil styrke denne oppfatningen hvis Stortinget skulle vedta en slik særlov. Tidligere leder Berit Reiss-Andersen har et poeng når hun påpeker at en slik særlov vil stille spørsmål ved Nobelkomiteens uavhengighet.
Nobelkomiteen er underlagt den svenske Nobelstiftelsen. Kritikere av Nobelkomiteen, både tildelinger og sammensetning, har hevdet at komiteen opptrer i strid med Nobels testamente. Det har vært forsøk på å få den svenske Nobelstiftelsen til å ta mer kontroll med tildelingen av fredsprisen. Dersom Stortinget skulle vedta en slik særlov, kan det være åpningen for å frata Stortinget retten til å oppnevne medlemmene av Nobelkomiteen, og å frata Norge retten til å utdele Nobels fredspris. Det vil være et enormt prestisjetap, i kjølvannet av Epstein-saken.
Nobelkomiteen bør innse at prisens anseelse er satt i spill. Komiteen er tjent med selv å ta initiativ til åpenhet fremover, og av den grunn også selv foreta granskning bakover i tid. For å fjerne inntrykket av komiteens medlemmer kan ha vært kjøpt og betalt. Man må kanskje spørre tidligere medlemmer om samtykke, men også de bør være tjent med å fjerne tvilen om Nobelkomiteens uavhengighet.
Dersom Nobelkomiteen (og tidligere medlemmer) ikke velger åpenhet, kan resultatet altså bli at Norge kan miste retten til å dele ut Nobels fredspris.
(Artikkelen ble korrigert kl. 1030. Ordet tiltalt er endret til siktet, om Thorbjørn Jagland).
