Jens Stoltenberg justerer den nye boligskatten. Noen er litt fornøyd, andre spiller på sin vanlige misunnelse. Spørsmålet som bør stilles er noe helt annet. Bør det i det hele tatt være en boligskatt?
Vi må huske på at skatt er tyveri. Når jeg jobber og tjener penger, tilhører pengene meg. Det at andre tar en del av disse pengene, uten mitt samtykke, er stjeling. Alle pengene tilhører meg.
Dette illustreres lettest ved å se på noe som bygges. En maler maler et maleri. Så kommer skattefuten og kutter av halve bildet og tar det med seg. Noen bygger et hus. Så kommer skattefuten og tar halve huset med seg.
Det er faktisk dette som skjer når man skattlegges!
Det er imidlertid noen skatter som er av en spesiell art. Det er de skattene som medfører at man skattes om og om igjen av de samme pengene. Hvis man jobber, så skattes man av inntektene. Selv om det er her er ulike skatter, så skjer det én gang. Hvis man bruker alle pengene må mat, dyre vesker eller brennevin, skattes man en gang til. Så man skattlegges i hovedsak flere ganger. Et unntak er husleie som ikke er underlagt merverdiavgift.
Hva så med de som ikke bruker pengen på forbruk, men som lever sparsommelig, sparer til dårligere tider og investerer i egen bolig. Mennesker som rett og slett oppfører seg økonomisk ansvarlig og tar ansvar for sin egen fremtid. Med nok i formue eller dyr nok bolig (noe som kan være vanlig for par som eier bolig sammen), så skattlegges man hvert år av pengene. Man skattes om og om og om og om igjen, inntil man ligger under torva. Dette er ikke rettferdig.
Det bør ellers anføres at boligskatten rammes spesielt dem som bor steder der boliger er dyre. Det rammer altså spesielt byene. Det er en byskatt.
