På denne dagen (9. mars), i London for 250 år siden, utkom første utgave av Adam Smiths store verk, An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (WN). Boken ble straks en sensasjon og verdsatt som et uvanlig viktig bidrag til opplysning om hva som skaper velstand og økonomisk fremgang.
Det er lett å undervurdere hvilken revolusjonerende opplysningskraft som den gang lå i Smiths banebrytende analyser av sammenhengene mellom økonomi og politikk. Den høflige skotske moralfilosofen, som før 1776 var mest kjent som forfatteren av en bok om moralske følelser og gjensidig sympati, fremstod som alt annet enn en revolusjonær personlighet.
Adam Smiths paradigmeskifte
Det revolusjonære lå snarere i at Smiths ideer angrep datidens rådende merkantilistiske fordommer ved roten. Stikk i strid med merkantilistenes overordnede mål om handelsoverskudd, akkumulering av edle metaller og beskyttelse av innenlandske produsenters interesser og privilegier, hevdet Smith at det eneste formålet med produksjon var forbruk, med andre ord å tilfredsstille våre behov for varer og tjenester.
Dermed introduserte Smith et helt nytt perspektiv på samfunnsøkonomien, som har bestått sin prøve i ettertid. Plutselig er økonomien til for alle, og burde etter Smiths mening også være åpen for alle på like vilkår, i våre vekslende roller som produsenter og forbrukere. Smiths begrunnelse var todelt.
For det første ville fjerning av monopolprivilegier, prohibitive tollavgifter og andre handelshindringer utvide markedets omfang gjennom friere handel og mer omfattende arbeidsdeling. Her så Smith hovedkilden til produktivitetsvekst og økt velstand.
Intet marked uten stat
For det andre var Smith like tydelig på at aktørenes egeninteresse ikke nødvendigvis vil bli kanalisert til det felles beste, bare ved å avskaffe reguleringer og handelshindringer. Smith så aldri for seg et marked uten stat. Tvert imot forstod han at et velfungerende marked, der markedets «usynlige hånd» forener egeninteressen med samfunnets fellesinteresse, er betinget av en stat som sikrer alminnelig yrkes- og næringsfrihet, fri prisdannelse og fri konkurranse.
Og mer enn som så. Staten må være rettsbasert, legitim og håndheve loven upartisk. Den må sikre utdanning for alle, ivareta viktig infrastruktur og viktige fellesgoder, finansiert gjennom et effektivt og rettferdig skattesystem som tilgodeser de svakeste i samfunnet.
Smiths konsekvente omtanke for de økonomisk svakeste i samfunnet, «the labouring poor, that is the great body of the people», kommer også klart frem i Smiths kritiske syn på samtidens lov om lærlinger, som innebar urimelig lang bindingstid til arbeidsgiver og uforholdsmessig dårlige betingelser for arbeideren.
Adam Smith i Norge
Smiths tenkning overbeviste etter hvert mange og inspirerte en varig økonomisk liberaliseringsbølge på tvers av landegrensene. Smiths frihandelsideer fikk først gjennomslag i Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og ikke så lenge etter i de nordiske landene.
Brødrene Peder og Carsten Anker, som begge var knyttet til England gjennom trelasthandel, oppsøkte og møtte Adam Smith på flere reiser til Glasgow, London og Toulouse i Frankrike. Anker-brødrene fikk oversatt og utgitt WN på dansk kort tid etter at den var utkommet på engelsk, allerede i 1779, med økonomisk støtte fra ledende representanter for det norske handelsborgerskapet. Oversetteren var Anker-familiens huslærer F. Dræbye, som hadde vært med Anker-brødrene til England og møtt Smith på reise.
Peder Anker var en sentral aktør i grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll og ble den første norske statsministeren i personalunionen med Sverige. Han var en pådriver for den økonomiske liberalismen som Smith representerte. Peder Ankers tydeligste gjennomslag på Eidsvoll, inspirert av Adam Smith, var innføringen av § 101 i grunnloven av 1814, som garanterte næringsfrihet og som begrenset fremtidige privilegier og monopoler.
Ideer med konsekvenser
Ved et 250-årsjubileum for en av verdenshistoriens mest innflytelsesrike bøker er det naturlig å minne om noen hovedpunkter i Adam Smiths økonomisk-politiske virkningshistorie:
- Adam Smiths ideer la selve grunnsteinen for utviklingen av politisk økonomi og senere samfunnsøkonomi, som fagfelt.
- Adam Smith lanserte i WN et normativt syn på økonomisk politikk som er forankret i verdinøytral empiri og teori, en økonomisk liberalisme som verdsetter kritisk rasjonalitet og som alltid er åpen for læring og korrigering.
- En av Adam Smiths dypeste og mest undervurderte innsikter representerer en tidlig forløper til Walter Euckens anerkjente ordoliberale teori om økonomisk politikk (1952): å forstå at en velfungerende markedsøkonomi ikke kan oppstå i en lov- og statsløs naturtilstand, men er tvert imot betinget av et nøye gjennomtenkt sett med institusjonaliserte spilleregler – som maksimerer frihet og minimerer makt, med fri prisdannelse og fri konkurranse som hovedprinsipp. I så måte kan Adam Smith tolkes som den første ordoliberale økonomen.
- Smiths opplysningsvirke har bidratt til å spre en berettiget tro på at samfunnsforbedringer faktisk er oppnåelige gjennom velfundert politikk og institusjonelle reformer – en metapolitisk forutsetning for liberale reformer.
- Adam Smiths uttalte maktkritiske liberalisme, veiledet av det Smith selv forstod som en samfunnsformende «liberal plan of equality, liberty and justice», utgjør fortsatt en agenda med stor samtidsrelevans, hvor mye fortsatt gjenstår å gjøre.
Adam Smith på alvor
Dette 250-årsjubileet blir neppe det siste som minner oss om en av Vestens fremste og mest formative samfunnstenkere. I liberalismens tidlige historie vil Adam Smith for alltid ruve sammen med likesinnede tenkere, som Montesquieu, Immanuel Kant og James Madison.
Det kanskje viktigste vi kan gjøre for å hedre minnet av Adam Smith i dag er å ta Smiths tenkning seriøst. Det første offeret for en seriøs lesning av Adam Smith vil være de lettvinte røverfortellingene om marked uten stat, konkurranse uten konkurransepolitikk, liberalisme uten sosialt ansvar, og «den usynlige hånd» som en skjult hyldest til egoisme og grådighet.
250 år etter WN fortjener Adam Smith flere ekte venner og færre uekte venner.
