Epstein-orkanen fortsetter sitt skadeverk. Mette-Marit er syk – og taus. Hun har beklaget, tatt avstand, og synes det hele er «flaut». Det er neppe et uttrykk ofrene ville brukt. Trenger hun å gå canossagang overfor det norske folk?
Kronprinsesse Mette-Marit står i en «perfekt storm». Hun har en alvorlig, kronisk lungesykdom, har en sønn som risikerer mange år i fengsel, og hun selv har gjennom kontakten med Jeffrey Epstein mistet troverdighet – og i tillegg skadet omdømmet til kongehuset.
Canossangang er et uttrykk som stammer fra Middelalderen, og betyr «ufrivillig botsgang». Altså noe man må gjøre, men ikke vil. Som det står på Wikipedia: «Kanossagangen fikk imidlertid en symbolsk betydning som gjør den til et uttrykk for den verste ydmykelse.»
Vil folket se Mette-Marit bli ydmyket ved en offentlig canossagang, eller vil de høre henne si at hun faktisk innser hvordan hun har skadet sin egen troverdighet og kongehuset s omdømme?
Forfatteren Tore Renberg og andre mener Bibliotekforeningen sparker en person som ligger nede, og bedriver moralposering når de nå avvikler et 10 år langt kongelig beskytterskap. Man har tid til å vente til Mette-Marit er bedre, og stormen har lagt seg, er omkvedet.
Og det er nettopp det som virker å være Hoffets strategi; å vente på at stormen løyer, at andre saker tar oppmerksomheten, og at tilgivelsen viser seg større enn den moralske indignasjonen over kronprinsessens vennskap med Jeffrey Epstein.
Kan finnes en verre ydmykelse enn å måtte forklare seg om sin omgang og sitt vennskap med en dømt sexforbryter? Å forklare hvorfor man fortsatte kontakten lenger enn det som først ble oppgitt? Forklare hva hun fant da hun googlet ham? Og hvorfor hun fortsatt valgte å ha kontakt med ham efter å ha googlet? Forklare hvorfor man finner rollen som kongelig kjedelig?
Kongelige møtes med forventninger. Om ansvar. Om pliktfølelse. Om verdighet. Om at selve eksistensen av kongelige medfører noe positivt for folk og samfunn. Monarkiets viktigste kapital er tillit. Folket må stole på at de kongelige er tilliten verdig. Kongefamilien gjør en jobb for land og folk, livet ut. De sitter i glassbur, og alt de gjør (og ikke gjør) blir gjenstand for vurdering og kritikk. De kongelige har tunge plikter gjennom sin rolle – men samtidig privilegier som er få andre forunt. Hvis plikten føles for tung – eller kjedelig – kan man velge å frita seg selv for plikten. Det er ingen tvang.
Kongelig beskytterskap er ikke en ordning eller tradisjon av hensyn til at de kongelige skal ha noe å gjøre, men organisasjonenes behov. Kobling til kongehuset skal gi positive assosiasjoner og omtale. Når organisasjoner finner at koblingen ikke lenger gjør det, avvikler man forbindelsen. Enkelt og greit.
Det er alltid noen som vil utnytte forbindelsen til kongelige, ikke til å kaste glans over et verdig formål, men til egen prestisje og vinning. Dette er velkjent, og har vært det til alle tider. Også kongelige har venner, og familie. Både for de kongelige selv og for deres nærmeste har det vært noen enkle «leveregler»:
- Det du gjør vil reflekteres på familien og institusjonen. Alltid
- Venner og familie uten titler: Vær diskret, og respekter de kongeliges privatliv
- Ikke utnytt din posisjon
- Vær på vakt mot personer som vil utnytte din posisjon
Mette-Marit har skadet sin egen troverdighet som person, i rollen som kronprinsesse, og evnen til å gjennomskue personer som vil utnytte koblingen til kongehuset. Monarkiet er helt avhengig av tillit – og med sin sviktende dømmekraft har Mette-Marit oppnådd å skade omdømmet til det norske monarkiet. Omdømme er noe som tar tid å bygge opp – men går veldig raskt å rive ned. En skandale vil over tid blekne i folks bevissthet og hukommelse, men vil alltid finnes i arkivene. Klar til å hentes frem når en ny skandale inntreffer.
Det er ikke vanskelig å ha sympati med personen Mette-Marit, i den perfekte stormen hun står i. Men det er varslet at hun ønsker å redegjøre. Da kan man ikke stikke hodet i sanden og håpe at alt går over, bare man tar tiden til hjelp.
Kronprinsen er omtrent alene på jobb – og taus om skandalen. Kongen har vært syk, Mette-Marit er syk, fraværende – og taus. Ungene deres er i full gang med sin utdannelse. Hvor er Hoffet? Hvem tar ansvar for å sette i gang med skadebegrensningen – og gjenoppbyggingen av omdømmet?
Om Mette-Marit er for syk til å stille opp og redegjøre for sitt vennskap med Jeffrey Epstein, eller kvier seg for en slik offentlig canossangang en gang til, så burde kongen, kronprinsen eller deres rådgivere ved Hoffet tatt initiativ til å få gitt redegjørelsen. Jeg tviler egentlig på at vi får høre den fra kronprinsessens egen munn. Men den møysommelige gjenoppbyggingen av det norske monarkiets omdømme kan neppe starte før kronprinsessens redegjørelse foreligger.
