FrP skal ha foreslått Asle Toje som en av 10 talere i hovedstaden 17. mai. Det skaper bråk i 17-mai-komiteen. SVs gruppeleder kaller det ifølge Aftenposten «politisering av nasjonaldagen. Virkelig?
I hovedstaden skjer det bekransning av 10 monumenter på nasjonaldagen. Et av disse er krigsseilermonumentet, og det er der Asle Toje skal ha blitt bedt om å holde appell. 17. mai-komiteen er politisk sammensatt, og hvert parti får ansvar for å velge en taler. For to år siden skapte det bråk da FrP valgte seg redaktør for Subjekt, Danby Choi. Nå skaper FrPs valg igjen bråk.
Dersom partiene ikke har tradisjon for å legge seg opp i hverandres valg av talere til disse 10 bekransningene, burde de andre partiene respektere FrPs valg. Det er lov å være uenig, og å kritisere valget. Men dersom man ønsker å blokkere Toje, bør komiteen (eller bystyret) først evaluere etablert praksis, og så eventuelt vedta et annet opplegg.
Det er ikke altså ikke første gang valget av talere i hovedstaden skaper bråk. Men det har også vært bråk rundt ledervervet i komiteen. Den som er leder går først i 17.mai-toget i hovedstaden, holder tale ved Slottet, og leder an i når det ropes «Kongen lenge leve må». Det ble blant annet bråk da republikaneren og daværende Rødt-representant i bystyret, Bjørnar Moxnes var leder for komiteen i 2017. Et verv som altså går på rundgang mellom partiene. Som kjent overlevde monarkiet en uttalt republikaner som ropte at kongen måtte leve lenge. Et utsagn sikkert mange vil istemme akkurat nå. Også i 2025 ble det bråk. Flerkulturelle ledere av hovestadens 17. mai-komite har opplevd hets og ukvemsord. Ja, selv skoler har måttet ha politibeskyttelse for å delta i 17.mai-toget. Første gang var vel i 1983. Da gikk ledende norske politikere sammen med barn fra Sagene skole i toget. Også andre steder skaper 17-mai-taler og talere strid.
Grunnloven som riksforsamlingen på Eidsvoll gjorde ferdig 16. mai 1814, var et markant brudd med eneveldet, og knesatte folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet, og innførte konstitusjonelt demokrati, menneskerettigheter og valg. Men grunnloven hadde en del viktige mangler. Det var for eksempel ikke ytringsfrihet. Ikke alle var velkomne i Norge. 17.mai-talere i våre dager hyller gjerne de positive sidene ved grunnloven, men omtaler ikke like ofte de negative. Skjer det, er det helst ved å understreke hvor langt Norge har kommet siden 17. mai. For selv om nasjonaldagens feiring på mange måter er både upolitisk og inkluderende, er det vi feirer i aller høyeste grad politisk. Både det som skjedde våren 1814, og den fredelige utviklingen i de over 200 årene som har gått, med gradvis utvidelse av demokratiet, og inkludering av stadig nye grupper. 17.mai er politisk.
Asle Toje er nestleder i Nobelkomiteen. Han er invitert til å holde tale ved monumentet for krigsseilerne på Vår Frelsers gravlund. Akkurat krigsseilerne er et smertensbarn for det norske demokratiet. De som ofret både liv og helse, men opplevet i årene etter 1945 å gå for lut og kaldt vann. Mange av dem som overlevet krigen fikk en trist og ublid skjebne i fredens og frihetens Norge. Det er en skam. Om Toje defaktisk får tale ved dette monumentet på nasjonaldagen, har han i hvert fall et viktig og brennbart tema å snakke om.
