Det er en vesentlig forskjell på å ha grønne alternativer i hodet – og å ha hele hodet fylt med grønn maling.
De fleste er enige i at vi må tenke mer miljøvennlig når vi bygger nytt. Det er fornuftig å legge til rette for flere sykkelplasser og gode kollektive løsninger der det gir mening. Men når kravene bikker over i det absurde – som tusen sykkelparkeringsplasser ved IKEA eller flere hundre ved en ny dagligvarebutikk – da mister vi fotfestet.
Dette fremstår ikke som gjennomtenkt miljøpolitikk, men som en form for grønn byråkratisk overstyring. Og når tiltakene ikke oppleves som realistiske eller nødvendige, bidrar det til å undergrave hele den grønne saken. Resultatet er at folk ikke lar seg engasjere – de trekker heller på smilebåndet og rister på hodet.
For det er nettopp sunn fornuft som må ligge til grunn dersom vi skal lykkes med en grønn omstilling.
Folk flest ønsker en mer miljøvennlig hverdag, men det må være praktisk gjennomførbart. De færreste ser for seg å sykle hjem fra IKEA med et garderobeskap under armen.
Fremtiden er utvilsomt grønn. Men den må også ha bakkekontakt.
