Lønnsoppgjøret har i økende grad blitt en kamp mot statens inkompetanse.
Når NAV ikke klarer å utbetale ytelser til mennesker som har opptjent rettigheter ved sykdom, er det et alvorlig systemsvikt. Likevel velger LO-ledelsen å rette presset mot bedriftene, fremfor å stille tydelige krav til myndighetene.
At LO nå tar til orde for ordninger der bedrifter i praksis må fungere som långivere til staten, er vanskelig å forstå. Dette fremstår som et forsøk på å kompensere for et system som ikke fungerer, uten å adressere selve problemet.
Det er ikke arbeidstakerne jeg retter kritikk mot – de er avhengige av at systemene virker. Kritikken går mot LO-ledelsen, som i for liten grad utfordrer Arbeiderpartiet og NAV.
Konsekvensene av en slik politikk kan bli alvorlige, særlig for små og mellomstore bedrifter. For mange av disse kan økte økonomiske forpliktelser føre til likviditetsproblemer og i verste fall konkurser. Det vil igjen ramme de ansatte – gjennom tap av arbeidsplasser.
Dette er et klassisk eksempel på å behandle symptomene i stedet for sykdommen. Norske bedrifter ønsker ikke at ansatte skal lide fordi NAV svikter. Men dersom bedriftene pålegges å forskuttere ytelser, kan det undergrave deres bæreevne.
Løsningen er ikke å legge ytterligere byrder på næringslivet, men å stille tydelige krav til at NAV fungerer slik det skal. Vi må redusere byråkratiet og sørge for et system som faktisk leverer til dem det er ment å hjelpe – uten å skyve ansvaret over på bedriftene.
