Forretningsmannen og gründeren Hagen kunne provosere bare ved å være seg selv og ha sine meningers mot. Langt unna de som lot seg krenke ved å møte motstand for sine meninger.
Stein Erik Hagen døde plutselig 4. mai, 69 år gammel. I dag er det ofte fokus på arvingene i norsk næringsliv. Hagens formue var såkalt selfmade. Han skammet seg ikke over rikdommen, men gikk rett inn i debatter om rammebetingelser for næringslivet, og om skattesystemet. Han donerte villig vekk av sin formue, til formål han selv mente var samfunnsnyttige.
Gjorde Norge billigere
Han var kjøpmanssønnen og gründeren som lærte i utlandet, kom hjem og revolusjonerte på slutten av 1970-tallet salget av matvarer gjennom sitt selskap Rimi. Slagordet var «Vi gjør Norge billigere!», som naturlig nok provoserte konkurrentene, og matvareprodusentene. Fokuset var å kutte kostnader, slik at varene i butikkene ble billigere. Konkurrentene måtte svare, og slik fikk Norge en dagligvarebransje der det meste er sentrert rundt pris fremfor kvalitet. Motvilje mot endringer er utbredt, enten det gjelder individer, næringslivet eller offentlig forvaltning. Men Hagen valgte å gå foran for å endre. Han solgte Rimi til slutt, men forble i næringslivet. Han ble styreleder i Orkla, et meget stort norsk selskap. Han etablerte familieselskapet Canica AS, som har store eierinteresser i næringslivet, og var i 2020 ifølge tidsskriftet Kapital verdt mer enn 30 milliarder kroner.
Motvekt mot LOs rikdom
Hagen var opptatt av konkurranse, også i politikken. For at det politiske markedet skulle bli mer rettferdig, gav han fra 2006 penger til de borgerlige partiene. Slik at LOs millioner til Ap ikke skulle blåse dem av banen. Trodde du at skatteflyktninger til Sveits var av ny dato? I 2009 varslet han flytting til Sveits, i protest mot Stoltenbergregjeringens skattepolitikk. Men det var ungene og mesteparten av formuen som flyttet. Han mente seg feilsitert, men mente det ville være naturlig å bo nærmere familien, som gammel.
Mesén
Han har gitt betydelige summer til veldedighet; til helseinstitusjoner, universiteter, kultur – og altså politiske partier. Han bygget opp en stor kunstsamling med over 1500 verk. Mesteparten av eierskapet ble overført til familien.
Hagen giftet seg inn i noe av det nærmeste man kommer norsk adel, med Mille-Marie Treschow i 2004. I 2015 stod han frem som homofil i TV-programmet Skavlan, men korrigerte det senere til bifil. Det er ikke mer enn et halvt år siden han giftet seg med den langt yngre Bendik Skinningsrud.
Advarte mot dyrtid
I hans sannsynligvis siste intervju advarte han mot prisstigning, inflasjon og øket rentenivå. Og stor offentlig sektor. Han minnet om at Iran-krigen ikke bare slår ut på bensinprisene, men overalt. Også for dagligvarebransjen. Transport blir dyrere, og da stiger også prisene på varene.
En farverik motstemme
I en tid der venstresiden dominerer i synet på både offentlig pengebruk, offentlig eierskap og regulering av markedene, var Stein-Erik Hagen en synlig motstemme. Både fremtoningen, rikdommen og meningene provoserte. Men han skapte både arbeidsplasser, endring og viste aktivt eierskap. Samfunnsdebatten trenger flere som vet hvordan arbeidsplasser og formuer skapes. Som ikke skammer seg over hva de har skapt og tjent, og som tør stå i debattene.
Slik var Stein-Erik Hagen. Hans stemme bør bli savnet. Uansett om man var enig eller uenig med ham.
