Norge trenger en bedre ruspolitikk. En ruspolitikk som tar hensyn til rusavhengige og til mennesker som ønsker et rusfritt samfunn rundt seg. Dagens ruspolitikk har en lov hvor vi straffer de svakeste av oss, det mener jeg er skammelig. Å straffe de rusavhengige hjelper verken dem selv, pårørende eller samfunnet. Derfor bør Norge følge Fremskrittspartiet Ungdoms (FpU) syn hvor rusavhengige skal få frihet fra fordømmelse.
FpU mener at misbruk av ulovlige rusmidler først og fremst bør behandles som et
helseproblem. Mennesker som sliter med rusavhengighet, bør ikke møtes med bøter, rulleblad og fordømmelse. De bør møtes med behandling, oppfølging og hjelp. Politiets ressurser bør heller rettes mot smuglere og organiserte kriminelle nettverk som tjener penger på dagens svarte marked.
I Sveits ble heroinassistert behandling (HAB) innført allerede i 1994 for pasienter med alvorlig opioidavhengighet, særlig for dem som ikke har hatt god nok effekt av vanlig behandling. Behandlingen innebærer at pasienter får diacetylmorfin, altså medisinsk heroin, under strenge og kontrollerte rammer. Dette skjer ikke fritt, men ved spesialiserte behandlingssentre. I dag finnes det 22 slike sentre i Sveits. En studie fra 2025 viser at behandlingen er lett tilgjengelig, pasientsentrert og trygg både for pasienter og ansatte. De fleste sentrene tilbyr ikke bare medisinen, men også psykiatrisk hjelp, psykoterapi og sosialfaglig oppfølging. Dette viser at HAB ikke handler om å gi opp rusavhengige, men om å gi de tyngste brukerne en mer stabil og trygg hverdag. Studien peker også på at overdoser og alvorlige hendelser er svært sjeldne, og at behandlingen kan bidra til å redusere ulovlig rusbruk og kriminalitet.
Norge har selv prøvd dette ut i Oslo og Bergen siden 2021, som et tilbud til noen av de tyngste rusavhengige som ikke har fått god nok hjelp gjennom vanlig behandling. I NRK-saken om Kim kommer det tydelig frem hvordan behandlingen kan bli et vendepunkt. Før han fikk medisinsk heroin på Ullevål sykehus, hadde han levd mange år på gata, brukt store summer på rus og vært avhengig av kriminalitet og tigging for å finansiere forbruket sitt. Etter at han startet med HAB, har livet hans blitt mer stabilt, og han bor nå i egen leilighet.
Rundt 150 pasienter har vært innom prosjektet siden oppstarten, og den foreløpige evalueringen viser positiv utvikling når det gjelder blant annet helse, livskvalitet, sosial fungering og kriminalitet. Samtidig er fremtiden til prosjektet usikker, fordi det er politikerne som skal avgjøre om tilbudet skal videreføres. Camilla Birkevold, enhetsleder for heroinassistert behandling i Oslo, er bekymret for hva som vil skje dersom tilbudet legges ned. Hun advarer om at pasientene kan gå tilbake til illegal bruk, nye skader og mer utrygge liv.
Portugal er også et land Norge kan lære av. I 2001 avkriminaliserte Portugal bruk og besittelse av illegale rusmidler til privat bruk. Salg og omsetning er fortsatt forbudt, men personer som blir tatt med rusmidler, blir ikke bare straffet og sendt videre. De blir i stedet sluset inn i et system der en nemnd vurderer om de trenger helsehjelp, behandling eller annen oppfølging. Dersom personen ikke følger opp hjelpen, kan det likevel få konsekvenser, for eksempel i form av bot.
Da Portugal gjennomførte reformen, hadde landet store problemer med overdosedødsfall og åpne rusmiljøer. I årene etter reformen sank overdosedødsfallene betydelig, og færre havnet i fengsel for rusrelatert kriminalitet. Reformen ble derfor sett på som en suksess. Samtidig viser utviklingen de siste årene at en slik politikk krever vedvarende innsats. Etter finanskrisen ble det kuttet i forebygging og helsehjelp, og flere problemer har igjen blitt mer synlige. Lærdommen er derfor ikke at reformen mislyktes, men at hjelp, behandling og forebygging må finansieres over tid.
Riktignok kan ikke Norge kopiere Portugal-modellen til punkt og prikke. Norge har et annerledes samfunn, og en rusreform må derfor tilpasses norske forhold. Likevel viser erfaringene hvilke muligheter vi har til å gå i riktig retning.
En mer liberal ruspolitikk er ikke en svakere ruspolitikk. Det er en mer human og bærekraftig ruspolitikk.
