Den som eier noe, har imidlertid rett til å gi det bort – til hvem vedkommende ønsker. Bakgrunnen for at jeg skriver denne kommentaren akkurat nå er denne franske saken om en milliarder som ikke ønsker at barna skal få pengene hans.
Arv er interessant. Det er en god del mennesker som mener at det å bli rik gjennom arbeid er greit, men at det å arve seg til rikdom ikke er det.
Tanken er ikke urimelig, i hvert fall ikke ved første øyekast. En ting er at man kan gjøre seg fortjent til rikdom gjennom hardt arbeid og forretningsvirksomhet som gagner andre mennesker. Det er noe annet at noen bortskjemte barn skal få alt de måtte ønske seg, mens andre ikke får noe, uavhengig av innsats. Det virker urimelig, og jeg forstår at noen kan se på det som urettferdig.
Det er imidlertid tre forhold som gjør at jeg mener at det er riktig å tillate arv.
For det første er det slik at fokuset bør være på den som gir, ikke den mottar noe. Dersom man eier noe, bør man kunne gi det vekk til den man ønsker. Den aktuelle saken handler om dette. Man har ikke rett til å motta en arv. Den som eier noe, har derimot rett til å gi vekk til de som arver. Dersom noen velger å gi deg noe, får du dermed rett til å motta det.
For det andre er det forskjell på å fortjene noe og å ha rett til noe. Man kan ha rett til noe uten å fortjene det. For eksempel er det mennesker som er veldig pene eller veldig intelligente. De har ikke gjort noe for må fortjene dette, men de har likevel rett til sitt flotte utseende og sin briljante hjerne. De har dessuten med ganske så stor sannsynlighet arvet det fra sine foreldre.
Er det egentlig noen prinsipiell forskjell på å arve utseende, intelligens, talent eller eiendom? I videoen nedenfor diskuterer Milton Friedman problemstillingen.
For det tredje er det slik at det å kunne hjelpe ens barn til å få et bedre liv er et sterkt incentiv både til å skape verdier og til å bruke dem på en bærekraftig måte. Det er liten tvil om at mange mennesker har arbeidet hardt og ofret mye for å kunne gi sine barn en god start i livet og bedre muligheter enn de selv hadde. Det skaper verdier.
Det er også slik at dersom man ikke kunne bestemme over eiendommen sin ved livets slutt, så har man incentiver til å sløse vekk mest mulig. Til å øke sitt forbruk og oppføre seg på en økonomisk uansvarlig måte. Selvsagt gjør arvinger også dumme valg med mottatte penger, men det ødelegger likevel incentivstrukturen i samfunnet.
Milton Friedman diskuterer dette i videoen nedenfor. Enjoy.
