Magasin

Kunnskap og næringsliv i skolen

Politiske ungdomspartier har sine egne tradisjoner. Beretningsdebatten i Unge Høyre er egentlig en generell politisk debatt, med innlegg fra alle fylkeslederne. Debatten var derfor svært god, med velforberedte innlegg.

Landsmøtesalen. Foto: Bent Johan Mosfjell

Elisabeth Hekneby fra Oslo mente at det var dårlig at vi i Norge bare heiet på de som lykkes i fotball-VM.

– Vi må heie på alle som lykkes.

Ine Christine Odden Granheim fra Buskerud var lei av at vår generasjon alltid må rydde opp.

– Vi må ikke defineres av problemer, men av løsningene vi kommer med.

Ina Christine Odden Granheim og Elisabeth Hekneby. Foto: Bent Johan Mosfjell

Etter denne debatten ble det avgjort hvilke resolusjoner som skulle behandles på søndag. I motsetning til i Unge Venstre og FpU som ofte har lange debatter om slikt, ble dette ordnet på et par minutter uten debatt selv om det var nesten 20 innsendte resolusjoner. Det ble vedtatt å behandle to resolusjoner og en uttalelse:

  • «Sikkerhet må komme først»
  • «Tut og kjør!»
  • «Bruddet på generasjonskontrakten skjer nå»

Unge Høyres nye skolepolitikk

Unge Høyres 206 stemmeberettigede behandlet en storresolusjon om skolepolitikk. Den bar preg av at skole var viktig for Unge Høyre og at utdannelse må kobles til næringslivets behov. Alt var velordnet. Talerne var tegnet på forhånd med hva de skulle prate om, og rekkefølgen fulgte endringsforslagene.

For Unge Høyre var det tre hovedutfordringer. Voteringene skjedde hurtig etter hver utfordring. Det voteres med skilt, og ved tette voteringer, så tok man frem det digitale stemmesystemet. Dette fungerer utmerket.

Mangel på riktig kompetanse

Det er alltid mange kjepphester blant ungdomspartier, og noen går gjennom. For eksempel vil Uneg Høyre åpne opp for en egen yrkesfag-linje med breddeidrett, samtidig som de vil legge ned utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv. Sistnevnte var Danial Ali Hamid sterkt motstander av. Han engasjerte seg også i debatten om fremmedspråk i skolen med et godt innlegg mot innstillingen. Der var innstillingen at man kun skulle ha tysk, fransk og kinesisk som fremmedspråk. En ting var at det er en merkelig sentraldirigering av skolen, men flere reagerte på at et populært språk som spansk var tatt ut.

Marielle Korsbrekke vektla friheten til å velge. Retten til å velge bort sidemål, velge skole og velge en pils i parken. Hun påpekte at halvparten velger spansk som fremmedspråk. Hennes kanskje beste argument var dette:

– Vi vet ikke hvilket språk som vil lønne seg i fremtiden.


Forslaget om fremmedspråk ble nedstemt av landsmøtet. Det samme ble forslag om å legge om ungdomsskolen slik at elevene allerede på det tidspunktet velger mellom et studieforberedende og et yrkesfaglig løp. Forslaget om å fjerne 10. trinn fra grunnskolen falt også. Det siste skapte en god del debatt.

For lite frihet og tilpasning i utdanningen

Denne delen av debatten handlet en god del om anonym retting og mye om sidemål. Delegater fra Oslo engasjerte seg mye i sistnevnte debatt. Det ble sydd sammen følgende kompromisser:

  • «Innføre anonym retting av alle større skriftlige vurderinger som påvirker standpunktkarakteren på ungdomsskolen og i videregående skole.»
  • «Fjerne sidemål som selvstendig fag og karakter på vitnemålet, og redusere omfanget av sidemålsundervisningen.»

Forslag om at elevene skal få vite eksamensfag allerede i januar ble slaktet og nedstemt. Unge Høyre vil derimot innføre et nytt fag på ungdomsskolen. Privat økonomi. Unge Høyre vedtok også å «gi elever mulighet til å starte undervisning i annet fremmedspråk fra 5. trinn». Maria Fremmegård argumenterte godt for at dette skulle gjelde for alle, og ikke bare for «høytpresterende elever» slik det opprinnelig var foreslått.

Ansvaret for utdanningen vannes ut

Dette var den tredje utfordringen, og her handlet det mest om et ønske om å detaljstyre skolen fra statlig hold, selv om de mest autoritære forslagene ble nedstemt. Forslag om at «alle elever skal reise seg og hilse på læreren ved skoledagens begynnelse» ble for eksempel endret til «Oppfordre skolene til å innføre hilserutiner.»

Følgende forslag var innstilt: «Innføre et felles statlig regulert KI-verktøy til bruk for hele skoleverket.» Joakim Paulsen argumenterte kraftfullt mot dette og fikk landsmøtet med seg på å stemme ned forslaget. Han minnet om at teknologien utvikler seg raskt.

– Vi skal ikke binde hele skoleverket til en løsning. I stedet bør vi legge til rette for konkurranse og innovasjon.

Det var tatt ut en dissens om at Unge Høyre vil «innføre skoleuniform i grunnskolen».

Ingrid Kjøsen engasjerte seg mot forslaget. Hun mente at dette høres ut som en skole med mindre frihet, der alle ser like ut.

– Dette handler om friheten til å uttrykke sin egen identitet. Skolen skal være et sted for læring, men også for å utvikle oss som mennesker. For mange er klær og stil en del av dette.

Hun påpekte at mobbing ikke handler om klær, men holdninger og kultur. Hun avsluttet sitt innlegg på følgende måte:

– Frihet, mangfold og toleranse

Dissensen fikk ikke flertall.

En av de fine tingene på landsmøtene er hvordan ungdommene oppmuntrer og støtter hverandre.

Oline Johannessen Snørteland og Edward Oscar Sandelson. Foto: Bent Johan Mosfjell

På vei ned til plassen mottar de fleste lovord og ros fra andre ungdommer som likte innlegget. Jeg satt rett bak Rogaland og la spesielt merke til at Edward Oscar Sandelson gav Oline Johannessen Snørteland en high five etter at hun holdt et fint innlegg om at man burde prioritere eksamen i norsk, noe som også ble vedtatt.

På slutten av dagen, begynte man på debatten om kommuneprogrammet. Mer om det i morgen.

Her finner du våre artikler om Unge Høyre.

Mest lest