Det ble litt mer fart på debatten på søndagen, og Unge Høyre fikk vedtatt kommuneprogrammet Mellom bakkar og berg. Debatten om velferd under press startet imidlertid allerede på lørdag, selv om voteringen skjedde på lørdag.
Laura Solbjørg Matre fra Vestland var fra Bergen og stolt av det. Viktigere var at hun argumenterte godt for et forslag fra Bergen som Unge Høyre burde ta til seg, noe de også gjorde. Det handlet om å la service-personell utføre oppgaver som andre steder ble utført av sykepleiere. De trenger ikke å bruke tiden på ikke-faglige oppgaver som å vaske eller gå tur med pasientene. Noe så enkelt som fornuftig arbeidsdeling, det er jo slikt offentlig sektor tradisjonelt er dårlige på.
Et forslag var spesielt interessant. Unge Høyre ønsket å «stoppe utviklingen der stadig mer av omsorgen for eldre forventes løst av kommunen alene, og la familie og frivillige ta en større rolle.» Ellen Fladeby advarte mot dette.
– Familie skal være familie, og ikke en erstatning for god eldrepolitikk.
Forslaget om å stryke punktet fikk likevel ikke flertall. Det interessante er imidlertid at Unge Høyre vil at alternativet til det offentlige skal være familie og frivillige, ikke det private næringslivet. De vedtar riktignok noen formuleringer om å tillate konkurranse om drift av tjenester, men våger ikke å bruke ordet «private». Dette illustrerer godt Unge Høyres flykt fra det de mente for 20 år siden med «bestemor på anbud», og en overgang til sosialdemokratiets hjertelige omfavnelse av velferdsstaten.
Dissens 5 handlet om å legge ned alle ordinære skoler med færre elever enn 100 skoleelever. Normalt sett er det folk fra distriktene som støtter små skoler, men denne gangen fikk de også støtte fra Oslo, med utgangspunkt i sikkerhetspolitikk.
Ingrid Kjerkreit mente at et land ikke bare forsvares med våpen, men også med folk som bor der. Levende lokalsamfunn er viktige, og det er derfor ikke en god ide å legge ned alle skoler under 100 elever. Sunniva Sandsmark lurte på om man virkelig trodde at elev nummer 100 er det som avgjør om en skole er bra. De kritiserte forslaget for å være for firkantet.
Henrik Aleksander Devik deltok også i denne debatten med følgende praktiske vurdering:
– Fordelen med store sosiale og faglige miljøer må være større enn kostnaden ved lang reisevei.
Ikke overraskende havnet man på et ganske ullent kompromiss i god Unge Høyre tradisjon. De vil «legge ned alle ordinære skoler med færre enn 100 skoleelever, der det er geografisk hensiktsmessig.»
Unge Høyre liker ikke alle gratisgoder. De stemte ned ønsket om gratis kinotilbud til ungdommer og gratis trafikalt grunnkurs. Det var gode innlegg for begge forslagene.
Et annet forslag ble vedtatt uten debatt. «Fjerne taushetsplikten mellom skole, politi og barnevern, der det er hensiktsmessig.». Det er litt trist at personvernet står så svakt i Unge Høyre, og at man har full tillit til at offentlige instanser behandler disse på en god måte. På den andre siden vedtok Unge Høyre dette gode forslaget: «Stramme inn praktisering av tilrettelagt skoleskyss slik at ordningen forbeholdes elever med reelle behov.» Siden jeg som lærer har taushetsplikt, unnlater jeg å komme med argumenter for hvorfor dette er bra.
Unge Høyre mener ellers at det skal opprettes «teststasjoner hvor rusmiddelavhengige kan sjekke stoffene for farlige midler», og at det skal innføres «mulighet for alkoholservering i eldreomsorgen, så langt det lar seg gjøre.»
Unge Høyre er ikke særlig positive til digitale hjelpemidler i skolen. Følgende to forslag ble vedtatt
- «Barnehagen skal som hovedregel være skjermfri, og bruken av skjerm i skolen skal begrenses.»
- «Innføre mobilfri grunnskole og SFO»
Et fragmentert samfunn og fremtidens lokalsamfunn
En liberaler ble i godt humør av Nils Jørund Stiengs nedsabling av et forslag om å redusere innvandringen til Norge. Han mente at innvandring ikke var noe problem.
– Norsk landbruk manglet arbeidere. Hvis vi legger lokk på norsk arbeidsinnvandring har vi problemer.
Det er usikkert hvor mange som støttet forslaget siden det ble trukket siden det ikke hadde i et kommuneprogram å gjøre.
Det var en dissens om boplikten. Kitty Gjerland innrømmet at hun mente at eiendomsretten som regel var rett og at hun var prinsipielt mot boplikt. Hun mente imidlertid at man praktisk sett måtte tillate kommuner å ha boplikt siden det enkelte steder var et stort problem at hus kjøpes opp som fritidsboliger og står tomme halve året. Boplikt kan i noen kommuner gi unge mulighet til å få en bolig.
Hun fikk replikk fra Anders Simonsen som var mindre pragmatisk. Han var glad i rettet til å eie selv, og mente at mennesker måtte kunne beholde stedet de kommer fra uten å måtte bo der.
– Hverken staten eller kommunen bør kunne kaste deg ut.
Det ble klart flertall for at Unge Høyre ville fjerne boplikten.
Karsten Bech fra Oslo hadde med seg melk og brød på talerstolen. Han ville ha søndagsåpne butikker i hele landet. Det var ikke nok at kommunene burde få lov til å bestemme selv. Det går ikke langt nok.
– Kommunepolitikerne bør ikke ha noe med om butikker har åpent på søndager. Det bør butikkene bestemme selv.
Forslaget til Oslo Unge Høyre om søndagsåpne butikker ble vedtatt
Programkomiteen hadde foreslått å «sette en minstegrense for boligstørrelse i nye boligprosjekter.»
Dette forslaget fikk gjennomgå av mange talere. Sondre Sandøy hadde mindretallsdissensen som ville stryke punktet.
– Første gang man kjøper egen bolig er spesielt og fantastisk.
Uten minstestørrelse vil flere få muligheten til å få egen bolig.
Han fikk replikk fra Sivert Wahlgren Leirbakk som mente at det å tillate små boliger senker unge menneskers forventninger til egen bolig, noe som ikke er bra.
Sandøy slo tilbake:
– Unge mennesker trenger ikke førstegangsslott.
Mest slagferdig var Hanne Holmedal fra Oslo som hadde med seg en hammer på talerstolen. Hun mente at hver enkelt selv skal bestemme hva det betyr at man bor godt. Hun ønsket derfor ikke noen minstestørrelse.
Hun fikk replikk fra Henrik Aleksander Devik
– Du har frihet til å flytte ut av Oslo
Svaret kom kontant til dundrende applaus.
– Det har jeg ikke lyst til. Stem for dissens 7.
Dissens 7 ble vedtatt
Devik hadde nok omtrent halvparten av alle replikkene på landsmøtet. De fleste mente at det var i meste laget. Jeg tror at mangelen av replikker fra andre var et større problem. Når alle er godt forberedt med hundre prosent kontroll på hva de skal si, trenger et landsmøte replikker for at det skal bli litt liv.
Unge Høyre var opptatt av å fjerne unødvendige reguleringer slik at boliger skal bli billigere. Det er imidlertid noe som er viktigere for Høyre-ungdommen enn frihet til å bo billig. Ens egen gode smak. Den trumfer det meste i Unge Høyre. Både frihet og økonomi. Unge Høyre vil nemlig utarbeide en kommunal arkitekturveileder med mål om mer klassisk arkitektur.
Kommuneprogrammet ble avslutningsvis vedtatt i sin helhet mot 5 stemmer.
Unge Høyres nye leder
Etter landsmøtet tok vi en kort prat med Nicolai Østeby som er ny leder i Unge Høyre.
– Hva vil du endre fra de siste seks årene med Ola Svenneby?
– Vi skal spille bredt på alle de flinke folkene i Unge Høyre. De skal få skinne. Vi skal bygge bredt og Unge Høyre skal være åpen for alle, uavhengig av for eksempel alder og meninger.
– Du har snakket om at Unge Høyre skal være stolte. Hva betyr det rent konkret?
– Tidligere måtte vi unnskylde meningene våre. For eksempel når det gjelder fraværsgrensen. Nå skal vi stå i det. Lærdommen er at vi gjør det best når vi er stolte. Folk setter pris på politikere som ikke bare sier det som er populært, men som leder og setter dagsorden.
