I en ellers kaotisk og anspent verden er det også fotball-VM i USA, Canada og Mexico i disse dager. Jeg tror det kanskje er noe av det aller viktigste som faktisk skjer i disse dager.
I Norge var vi selvsagt veldig fornøyde med endelig å kunne sende vårt lag til VM, men det var tydelig at mange hadde en vond smak i munnen. Det var tross alt et VM som foregår hos de slemme, slemme amerikanerne. Noen synes det burde vært boikottet eller om ikke annet så forlangte de at forbund, trenere og spillere viste at de egentlig ikke ville til USA for å spille. Det var heller ikke et særnorsk fenomen, men et europeisk. Jeg mistenker at det også var litt slik i andre deler av verden. Noen så for seg at det var farlig også. Jeg snakket med en 19 år gammel jente, og hennes inntrykk var at det ikke gikk an å reise dit.
Det kommer ikke fra ingenting. Det kommer fra en konstant strøm av ordkrig. Trump sier ditt, amerikanerne stemte sånn og de er dessuten dumme for de har det ikke slik vi har det. Jeg tror vi er mange som kan kjenne oss igjen. Vi vet at vi også har vært skyldige i denne “krigen” om hva USA har blitt til.
Det har ikke vært bedre i USA heller, Amerikanere har mer fått et inntrykk servert av et Europa som er fullt av dumme, selvdestruktive mennesker som ikke vil sitt eget beste. Jeg får litt amerikanske SoMe inn i feeden min og bildet som blir servert av Europa er på mange måter et speilbilde av det bildet vi får servert av dem.
Fotball-VM er på mange måter kuren for dette. Nå er nemlig de sosiale mediene fylt opp av fotball. Fra kampene ja, men først og fremst er det fullt av dansende glade mennesker i gatene. Jeg så en video av en amerikaner bosatt i Boston og han kunne ikke tro hva han så, Boston har jo fått “The Tartan Army” på besøk, de går i tog, synger «No Scotland, No party» og drikker øl. Mye øl, så mye at pubene går tomme. Men de er som skotske fotball supportere alltid er, glade og i godt humør. Jeg tipper han var et sted rundt 50 og han hadde aldri sett lignende, opplevd en slik kultur og han elsket det. Byen føltes for første gang levende og han skulle ønske det var VM i USA hvert eneste år. Det eneste han syns var litt kjipt var tanken på Boston når VM er slutt.
De norske supporterne har heller ikke gjemt seg bort, De sitter og ror i gata, i rulletrapper, på puben og hvor en de ellers oppholder seg. Også de gjør store innhugg i øl-beholdningen til puber og restauranter rundt i byen, innimellom sammen med skottene. For disse fotballtilhengerne er stort sett bare god stemning, uansett om de kommer fra Europa, Afrika eller Asia. Internettet flommer over av dansende og syngende fotball fans landet rundt. En skal være bra surpomp om en ikke flirer av tusenvis av nederlendere som hopper og danser i takt frem og tilbake i gata eller irakere som jubler fordi de har scoret sitt første mål i VM på 40 år. De har vært i krig med USA etter sitt forrige VM. Det så ikke ut til å prege dem.
Alle som reiser til USA for å se fotball, opplever også noe viktig. De opplever at amerikanerne tar dem i mot med åpne armer. De er vennlige og fryder seg når folk fra alle andre deler av verden opplever amerikansk kultur. Alt fra å løpe opp trappa til Rocky Balboa til å spise mat i et land hvor all mat finnes, men hvor de også har sin egen matkultur. Flust av amerikanere har laget sine videoer av tilreisende som for første gang opplever å spise på Waffle house eller på en typisk amerikansk deli. De elsker å vise frem sin kultur, de elsker å ha hele verden på besøk å vise seg fra sin beste side.
Dette er veldig gøy men det er også veldig viktig. Når folk møtes på denne måten, så lærer de mer om hverandre en hva litt kulturkrigerske tik-tok videoer fra snakkeklassen gjør. Dessuten er det en bra “vaksine” mot de mest ytterliggående skikkelsenes påvirkning av folk og samfunn. Selv om det kanskje blir litt slitsomt å ha skotske fotballfans på besøk året rundt, så blir det veldig vanskelig å tegne et fiendebilde av dem. Det samme gjelder alle andre fotball fans og alle andre amerikanere. Og når folk ikke aksepterer et fiendebilde, da blir antagelig verden litt fredeligere og bedre på sikt.
Det er mye FIFA kan kritiseres for, og med rette, men slagordet fra forrige VM i Qatar har noe
sant ved seg. – Fotball Unites the World -. Og det vil jeg si det på alle måter gjør. Mennesker som møtes på tvers av meninger og kulturer lærer om hverandre og av hverandre. Det gjelder i verdens største idrettsarrangement og det gjelder på konserter og musikkfestivaler. Vi lærer å respektere hverandre mer, og dermed også tolerere hverandre mye mer. Det er veldig sunt å ta med seg før neste uenighet. Fortsatt godt fotball-VM.
