Hvorfor skal alle måtte lære seg et fremmedspråk utover engelsk? Dette er et tema som får stadig mer oppmerksomhet etter at Undervisningsdepartementet (Udir) har tatt opp et forslag til reform av skolevesenet. Men er dette bare nok en brostein på veien til helvete?
Kunnskapsdepartementet har et forslag ute på høring om at det er på tide å modernisere hele skolesystemet. Og det er særlig fremmedspråk det går utover. Fordi trenger vi egentlig å tvinge alle til å lære seg et språk de sannsynligvis ikke kommer til å bruke? Spørsmålet er imidlertid om dette er et vikarierende motiv, og om det egentlig er snakk om mer teknokrati på bekostning av dannelse.
Wir sind die Roboter
Det norske skolesystemet har som oppdrag å bedrive både utdanning og danning som del av lærerplanverket. Udir definerer danning selv som det som skjer ”når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen”.
Med andre ord er utdanning det du trenger til jobb eller videre studier, mens danning er det du trenger til å fungere i samfunn, både hjemme og ute. Ideen er altså å finne en balanse mellom dem.
Dessverre ser det ut til at denne balansen stadig forrykkes til fordel for å bli mer og mer opptatt av utdanning og mindre og mindre opptatt av hva som gjør oss til mennesker. Vi dyttes inn i et skolesystem som lærer oss etter tolv år på skolen og seks på høyere utdannelse alt vi trenger å vite om et smalt område, og stadig mindre om hvordan mennesker finner sammen. Er vi i ferd med å bli maskiner?
Bonjour, l’ami! Manche de hache!
Nå kommer ikke dette forslaget fra løse luften. Ifølge oppdragsbrevet høringen er basert på er problemet at:
«Dagens fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen for vgo oppleves som rigid, og fleksibiliteten utnyttes i liten grad. Elevenes faglige valgmuligheter er i liten grad endret i tråd med samfunnsutviklingen.»
Det kanskje mest iøynefallende med dette innlegget, er hvor blodfattig det er. USAs sjette grunnlovstillegg gir den anklagede rett til å møte sin anklager. Her, imidlertid, vet vi ikke hvem som mener hva. Alt er skjult bak vage formuleringer. Og verken oppdragsbrevet eller forslaget går i dybden.
Det vi vet, er at oppdragsbrevet er opptatt av hva som hindrer dagens studenter å være forberedt på høyere studier. Og høringsforslaget har kommet med et slags svar.
«Studentar seier at dei ikkje kjenner seg godt nok førebudde til å studere, til dømes når det gjeld kritisk tenking, å lese og forstå lange og komplekse fagtekstar og arbeide sjølvstendig med fag»
Dette er et legitimt problem. Manges lesevaner er endret i og med tilgang til sosiale medier. Man leser forskjellig på skjerm og i bok. Men hvorfor trenger man da å tilsidesette fremmedspråk? Udir er svært vage. De snakker om problemer med rekruttering, men er uklare på om det gjelder lærere eller elever. Dersom det er det førstnevnte, bør man tilby flere heller enn færre timer. Dersom det er det sistnevnte, at elever ikke er så opptatt av fremmedspråk, kan det hende at man skal endre på faget i tråd med resten av forslaget ved å gjøre det mer relevant i samfunnet, og ikke å slette det.
Nå vil den jevne leser av Liberaleren være svært fornøyd med at ungdom får velge flere fag selv, og dermed ta ansvar i større grad for egen fremtid. Samtidig vil sannsynligvis dette før til to utfordringer: For det første vil de fleste velge mer spesifikke fag til den utdannelsen de vil ta fremfor språk uten å vite om hva de velger bort, og for det andre vil tilstedeværelsen av disse fagene utvikle seg til et uformelt krav: Kan du egentlig bli jurist dersom du ikke har tatt utvidet rettslære?
Høringsnotatet virker i all beskjedenhet mer opptatt av ikke å høre på hva som blir sagt og på å finne konklusjoner på problemer som vi ikke engang vet om ble stilt. Goddag, mann.
Luchar contra molinos de viento
Jo nøyere man leser forslaget, desto mindre sammenhengende virker det. Ideen er god: Gjør fagene enda mer relevante for elevene. Samtidig går det her på tvers av det andre budskapet: Gjør fagene mer relevante for høyere utdanning. Kort sagt må elevene forstå at selv om de kanskje synes at fagene ikke er relevante, så er de det. Hvorfor leser vi romaner? Fordi dere må være forberedt på å lese lange tekster og ta notater når dere skal studere. Hvorfor analyserer vi dikt? Fordi dere må øve dere på kritisk tankegang og å analysere og tolke tekster. Hvorfor må vi lære om Ibsen og Bjørnson? Fordi både dannelse og høyere utdannelse i en viss grad forlanger at du vet hvem de er.
Og i denne sammenhengen virker det å avvikle obligatoriske fag som å kjempe mot vindmøller. Spørsmålet bør være hvor vidt fremmedspråk bidrar til danning og utdanning, ikke om vi bør kaste dem ut for å få mer tid til dette litt vage ”hvordan få elevene til å være mer forberedt på studier”. Samtlige fremmedspråk er opptatt av å lære bort sin egen kultur og historie, men det kan kanskje være på sin plass også å legge inn mer om demokrati og medborgerskap der, slik det allerede har skjedd i engelskfaget.
Ekstra spesielt er det i nettopp det som skjer i sammenheng med demokrati og medborgerskap i verden i dag. I en tid der USA framstår som et mindre trygt valg som demokratiets forkjemper, og der Storbritannia har meldt seg ut av EU, er Europa mer opptatt av internt samarbeid. Norge er ikke med i EU, men stadig flere land blir det. Selv Island er usikker på om de vil fortsette å stå utenfor. Skal vi ha et nært forhold til vår viktigste handelspartner, er språk et viktig medium. Og selv om engelsk er lengua franca, så vil det å kunne et annet språk åpne minst like mange dører som en god forståelse av sedimentære bergarter og hva som førte til Svartedauden. I noen tilfeller enda flere.
Ché la diritta via era smarrita
Udir argumenterer til slutt for at ”det er vanskelig å ”dele éi klasse inn i fleire «språkløp»”, og at det kan føre til at ”skolen bestemmer kva for språk den enkelte klassa må ta” med tanke på lærerresurser. Ja, selvfølgelig må det til. Men slik har det stort sett vært. Du kan ikke ta arabisk eller mandarin på alle skoler, og heller ikke spansk eller fransk. Slik var det på min skole da jeg var yngre, slik er det nå. Så hva er problemet?
Problemet ser ut til å være at man vil skape en slags fellesklasse. Obligatoriske fag skal tas av hver enkelt klasse i stedet for å dytte de som tar fransk og de som tar tysk i hver sin (s. 23). Og her har Udir løst et problem ingen ba om.
Det å kunne snakke italiensk eller spansk er nok viktigere for studenter enn at de fikk sitte ved siden av klassekameratene sine for noen år siden. Det er i hvert fall viktigere for Norge som nasjon i tiden framover.
(For spesielt interesserte: ”Wir sind die roboter” betyr ”Vi er robotene”, og kommer fra en sang av Kraftwerk. ”Bonjour, l’ami! Manche de hache!” er fransk for ”Goddag, mann! Økseskaft”. ”Luchar contra molinos de viento” betyr ”å kjempe mot vindmøller på spansk, og kommer fra den berømte romanen Don Quixote av Miguel de Cervantes. ”Ché la diritta via era smarrita” er fra Dantes ”Den guddommelige komedie” helt i begynnelsen, og betyr ”for den rette veien var fortapt” – denne er ikke så direkte oversatt på norsk, noe som sier en del om forskjellene mellom italiensk og norsk mentalitet)
