Mandag morgen var det fotballsupportere og politiske nerder som våknet til at kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) tok god norsk idrettsinnsats som bevis på at enerettsmodellen er en veldig god modell.
Kulturministerens uttalelse i nyhetssendingen til NRK er usedvanlig frekk. Tror regjeringen og Stortinget at Norge ville gjort det dårligere i fotball-VM og vårens hockey-VM med et regulert marked gjennom et lisenssystem som Norsk Bransjeforening for Onlinespill ønsker? Resultatene i år innenfor fotball og hockey er i norsk sammenheng unike. Sammenlignet med tidligere år har lagene overgått seg selv.
Den norske enerettsmodellen er proteksjonistisk, det nærmeste vi kommer kommunisme. Et norsk statlig selskap, Norsk Tipping, har monopol på det meste av sports- og lykkespill. Staten har brukt store ressurser for å hindre at enkeltpersoner spiller hos utenlandske selskap. Til tross for alle virkemidlene vedtatt av Stortinget, antyder estimerte tall at det er et par hundretusener av nordmenn som bruker tid og penger hos utenlandske spillselskap. 30 minutt før avspark i søndagens kamp mellom Norge og Brasil, var omsetningen hos Coolbet på 1, x og 2 vel 2,1 millioner kroner. Coolbet er en av mange aktører norske borgere bruker til hygge og underholdning på internett.
Sannheten er at enerettsmodellen sørger for at milliarder av kroner forsvinner fra Norge. Modellen gir gjennom Norsk Tippings overskudd politikere betydelig makt over kultur og idrett. Vi vet også at statlige monopol er lite kunstig for kundene. Få selskap er dårligere enn Norsk Tipping, noe selskapets skandaler de siste årene har vist til det fulle.
Kulturministeren forsvarer et system de fleste europeiske land har avviklet eller holde på å avvikle. Hvis monopolsystemet er best og gir gode sportslige resultat, hvorfor liberaliserer de europeiske landene spillpolitikken? Svar på det kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery.
En av ulempene med sportslig suksess for norske idrettsutøvere, er at politikere bruker suksessen for å forsvare politikken. Der ligner vi litt på Nord-Korea. Det norske fotballandslagets suksess forsterker norsk proteksjonisme, og lite er mer proteksjonistisk enn den norske enerettsmodellen.
