Kommentar

Hvis målsettingen er færre skjema for næringslivet, hvorfor kommer det slike forslag?

Det er mulig det er byråkrater i Fiskeridirektoratet som mener at et nytt skjema for fiskere er nødvendig med det kontrollansvaret Fiskeridirektoratet er pålagt etter havressursloven og deltakerloven, og sikkerheten til sjøs, men sett utenfra virker dette svært unødvendig.

I mange år har det vært en politisk målsetting om å redusere antall skjema og rapporter for næringslivet. Med dette som bakteppe, er det nye kravet fra Fiskeridirektoratet latterlig.

Den amerikanske selvangivelsen er bedre kjent som skjema 1040. Foto: Philip Taylor CC.BY.
Foto: Philip Taylor CC.BY.

Akkurat nå foregår det en høring til elektronisk rapportering om personer om bord i fiskefartøy. Målsettingen med forslaget er at fiskere skal bruke ERS til også å rapportere personer om bord i fiskefartøyene. Høringsfristen er satt til 1. november 2026. Fiskeridirektoratet foreslår at kravet trer i kraft 1. juni 2027.

Gjennom et dokument på 30 sider argumenterer Fiskeridirektoratet for elektronisk rapportering over personer om bord i fiskefartøy. Argumentene er kontroll med fiskeressursene, sikkerhet, arbeidslivskriminalitet, dokumentasjon overfor marked og allmennhet.

Fiskefartøyene fører allerede i dag en oversikt over hvem som er om bord hver gang fartøyene forlater havn. Hvorfor utvide dette til å gjelde også elektronisk, hvis målsettingen om færre skjema for næringslivet skal ha troverdighet?

Fiskeridirektoratet mener en differensiering basert på høstingsaktivitet ville innebære at ansvarshavende om bord måtte forholde seg til ett system og én rutine for turer med høstingsaktivitet, og et annet for
turer uten. Fiskeridirektoratet mener en slik oppdeling ville være vanskelig å forholde seg til, både for næringen som skal etterleve kravet og for myndighetene som skal føre kontroll med det. En ensartet rapporteringsplikt for alle turer gir én felles rutine, og sikrer samtidig at bemanningsforskriftens krav ivaretas gjennom ERS, i tråd med «once only»-prinsippet, ifølge høringen.

I praksis betyr dette at du skal sende inn skjemaet ved for eksempel skifte av kaiplass, en tur på ti minutt og rederen er alene om bord. Hvorfor?

Betyr dette på sikt også registreringsordninger for fritidsbruk av båter? En del av argumentene for registreringsplikten kan enkelt overføres til hobbybruk, for byråkrater som ønsker å gjøre hverdagen så vanskelig som mulig for mennesker.

Alle personer om bord, foruten gjester under 18 år, skal ha med gyldig legitimasjon og fremvise dette ved kontroll. Listen over gyldig dokumentasjon er lang. Hvis legitimasjon er viktig for kontrollmyndighetene, kunne dette vært et krav uten nye registreringsordninger.

Å være fisker i Norge skal ikke være enkelt. Hilsen staten.

Mest lest