Leieprisene på utleieboliger øker kraftig, og det er akkurat som forventet. Når det blir dyrere å leie ut en bolig, så overføres kostnadene på leietakerne.
Rentekostnader og generelle kostnader blir overført til de som leier en leilighet. Når prisene øker, så er det potensielle leiere som ikke lenger har råd. Etterspørselen synker. Mange studenter går ikke lenger på visning.
Det er også gjennomført endringer i skattereglene som gjør det mindre lønnsomt å leie ut en bolig. Det betyr at det blir færre som ønsker å være utleiere. Ønsket om å straffe de som tjener penger på å leie ut bolig, av hensyn til leietakerne, fører til at færre ønsker å leie ut en bolig. Eierne selger leiligheten i stedet eller lar være å gjøre noe med den. Det er ikke lenger verdt bryet eller kostnadene.
Mennesker reagerer på økonomiske incentiver. Det er så enkelt. Man fører en politikk som leder til at færre boliger bygges. Man fører en politikk som gjør utleie mindre lønnsomt.
Det har konsekvenser. Politikk ødelegger boligsituasjonen. Det leder dessverre til rop om full offentlig overtakelse fra mennesker som ikke skjønner økonomi. Det er skadelig. Det som trengs er fjerning av byråkratiske hindre for bygging av praktiske, og gjerne små, boliger. Det som trengs er å gjøre det enkelt å leie ut boligen, skattemessig og på andre måter.
