Merkelig nok vet jeg ikke om noen som mislikte Kong Harald. Mitt inntrykk er at han klarte det kunststykket å bli likt av nesten alle. Personlig likte jeg fyren.
Jeg har det siste døgnet tenkt på hva det var som gjorde at jeg likte Kong Harald Jeg er nemlig sterk motstander av monarkiet som institusjon. Jeg er dessuten ikke blant dem som kun er prinsipiell motstander av monarkiet. Jeg er også en av dem som faktisk vil avskaffe det. Hva gjorde at jeg likte Kong Harald?
Overskriften er beskrivende. Raus og romslig.
Kongens forhold til andre mennesker var styrt av en liberal romslighet og raushet. Det kom til uttrykk på en rekke måter.
Vi så det i hvordan han valgte sin kone ut fra kjærlighet og oppdaterte synet på ekteskapet til hva som passet seg i det tyvende århundre.
Vi så det i hvordan han behandlet sine barn og alt hva de tiltrakk seg av partnere. Han balanserte rollen sin som monark med en fars aksept av sine barn og deres kjærlighet.
Vi så det i hvordan han omgikk andre mennesker på sine reiser. Hans væremåte og fravær av en ovenfra og ned holdning som er lett å innta når man er sine undersåtters monark.
Vi så det i hans ekte interesse for idrett. Han var oppriktig interessert i sport, og vi var aldri i tvil om at han kombinert plikt og lyst når han deltok på flere og mer langtrukne arrangementer enn folk flest.
Vi så det i hans inkludering av alle mennesker i dette landet. Han minte folk om sin egen innvandrerbakgrunn, og en tale er spesielt berømt. La meg dele to sitater derifra:
«Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.»
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
Vi var ikke i tvil om at hans ord etter 22. juli var ektefølte. Kong Harald var ekte! Hel ved!
Vi var mange som likte ham. Med god grunn!
