Det norske monarkiet kan fortsette som før, fra far til sønn. Men hva om Haakon og co har fått nok? Ved hvert tronskifte står kongefamilien ved en korsvei.
Norge er et arvelig monarki. Haakon overtar tronen etter faren, slik faren og farfaren gjorde det før ham. Det er slått fast i grunnloven. Det skjer idet dødsbudskapet kommer. Haakon ringer til stortingspresidenten, og uttaler: «Det er hans majestet som ringer». Da har tronskiftet skjedd.
Norge er et konstitusjonelt monarki. Derfor skal den nye kongen avlegge ed til Grunnloven, innen et visst antall dager (§ 9). Edsavleggelsen har tradisjoner tilbake til 1814.
Kroningsparagrafen i Grunnloven ble avskaffet i 1908. Kong Olav og kong Harald ble signet.
Men hva om det ikke blir slik?
Tronarvingen har et valg. Han kan si ifra seg tronen. Det er nok av arvinger. Men hva om hele familien tar en kollektiv avgjørelse om å takke nei?
Jeg skrev om dette da Danmarks dronning Margrethe II abdiserte i 2024:
«Hva om Haakon samler den nærmeste familien rundt seg efter at kong Harald er død, og sier: «Nå har jeg et valg, og det har konsekvenser for oss alle»? Kongefamilien diskuterer fremtiden. Utsiktene til å jobbe til man stuper, nærgående medier, og ubehagelige spørsmål om familiens pengebruk og prioriteringer. Uvilkårlig vil nok også spørsmålet «Hva gjør vi med Durek?» helt sikkert bli stilt.
Haakon og hans nærmeste blir enige. Nok er nok. Det er på tide å slippe ut av det forgylte buret med store vinduer og flytende stenger. Burets grenser er både klare og uklare. Vinduene gir innsyn og er veldig store, mens gardinene er veldig vanskelige å trekke for. Efter å ha holdt familieråd bestemmer Haakon seg for å si fra seg tronen for seg og sin slekt. Ingrid som kronprinsesse kunne ta opp rollen om faren ikke orker. Det kunne også prins Sverre Magnus. Men de vil leve egne liv og ta egne valg. Hans søster Märtha er hjertens enig. Hun har fått mer enn nok av media og av folks synspunkter på hennes liv.
Haakon ringer stortingspresidenten, og sier «Det er Haakon. Kunne vi ha et møte snarest? Du trenger ikke forberede noen edsavleggelse». Stortingspresidenten forstår intuitivt hva Haakon har formidlet. Hen tar kontakt med statsministeren.
Bomben detoneres for Stortinget
Stortingspresidenten møter Haakon på Slottet. Så blir det møte mellom stortingspresidenten og statsministeren. Det formidles at Haakons beslutning er tatt i samråd med familien og ingen av familien vil ta opp arven efter Haakon, Olav og Harald. Stortingspresidenten møter de parlamentariske lederne. Regjeringen avholder ekstraordinært statsråd.
Stortinget møtes i plenum. Stortingspresidenten gir den offisielle meddelelse om at kong Harald er død. Han leser opp Haakons beslutning «i samråd med familien» om ikke å avlegge ed til Grunnloven. Stortingspresidenten erklærer at Norge er uten regjerende monark, og Stortinget må ta en avgjørelse om de skal akseptere Haakons beslutning, og lete efter en ny monark.
Statsministeren får ordet, og leser regjeringens beslutning: I og med at Haakon ikke har til hensikt å avlegge ed, og heller ingen av de øvrige arveberettigede til tronen vil gjøre det, står Norge uten monark. Regjeringen har besluttet å tre inn i Kongens rolle i Grunnloven. Altså slik det var efter 7. juni 1905. Statsministeren varsler at regjeringen så snart som mulig vil legge frem et forslag for Stortinget om å avvikle monarkiet.
Stortingspresidenten takker statsministeren for redegjørelsen, og at dersom ingen ytrer seg mot det vil Stortinget akseptere regjeringens beslutning om å tre inn i Kongens rolle i Grunnloven. Stortinget imøteser regjeringens varslede forslag om å avvikle monarkiet, og vil i mellomtiden ta en pause i sitt ordinære arbeid.
Ingen tar ordet, og stortingspresidenten hever møtet.»
Men slik blir det ikke.
Tronskiftet fant formelt sted i ekstraordinært statsråd på Slottet kl. 1130. Norges nye konge er kong Haakon VIII, med valgsproget «Alt for Norge» – som hans tre foregående monarker siden 1905 også har hatt.
Likevel er det ikke for sent. Den nye kongen er en fornuftig fyr, og kan ta valget om å sette sin familie fri.
