Minnetalen Haakon VIII holdt over sin far Harald V 29. august gav også en skisse til den nye kongens «program» for sitt og dronningens virke. Signalene indikerer en liberal monark.
Haakon er 53 år. Han traff sin tilkommende på Quartfestivalen i Kristiansand. Han spiller gitar. Han har studert ved Berkeley-universitetet i det liberale California. Hadde han tiltrådt som monark tidligere kunne han kanskje blitt Haakon den kule.
Med høyere alder, tynnere hår, og en ektefelle hvis troverdighet som forkjemper for verdighet for utsatte barn, ungdom og kvinner fikk en alvorlig knekk, og en bonussønn dømt for alvorlige og nedverdigende forbrytelser mot kvinner, vil det kanskje ikke være så åpenbart at han er kul.
Liberal kan han likevel kalles, når han har satt opp en skisse for sin kongsgjerning. Den har jo bare så vidt startet. Vi er i en overgangsfase. Når edsavleggelsen er over, Harald V er stedt til hvile og perioden med hoffsorg er til ende, vil bildet av det nye kongeparet tegne seg.
En god kommunikator
Haakon VIII er barn av en ny tid. I talen var han både personlig, og fremstod samtidig med overbevisning som landets nye overhode. Han er godt trenet, både som taler, og i bruk av media. Han fremstod derfor som trygg, både i rollen, og i TV-mediet. Han fremførte talen med sikkerhet og autoritet. Han snakket tydelig, og med et direkte blikk. Som ikke var altfor stirrende på monitoren med talen.
Han takket både faren og moren for jobben de har gjort. Han takk frem mange av de samme talene og minnene som omtrent alle andre som har delt minner og oppfatninger om jobben og livet til Harald og Sonja. Betyr det at han er enig – eller i at han innså hva folket oppfatter som det viktige ved jobben til det forrige kongeparet? Det er kanskje ikke så viktig. Det viktige er signalene han gav om hvordan han og Mette-Marit vil bygge videre på forgjengernes virke.
Tar mangfoldet på alvor – som faren
Kongen er overhode for hele landet. For alle som bor her. I et Norge som preges av mangfold på mange områder må også kongen omfavne mangfoldet. Harald V omfavnet dette mangfoldet. Til gangs. Hans tale fra 2016 gikk verden over. Selv om Harald oppfattet at han bare beskrev Norge som det er, gikk han inn i flere politiske strider samtidig. For slett ikke alle vil at Norge skal være så mangfoldig som han beskrev det. Og heller ikke at toleransen for mangfoldet skal være så stor.
Familie med samhold gir styrke
Som kong Harald minnet om i en av sine siste taler; alle familier kan utsettes for store prøvelser. Også den kongelige familie. Kong Haakon VIII understreket i sin minnetale at nettopp samholdet er det som gir familien hans styrke til å fortsette sitt arbeid i vanskelige tider. Og den nye kongen vet at det kommer vanskelige tider. Han kan ikke, som faren, vente at dronningen er like mye tilstede og til hjelp. Mette-Marit har gjennomgått en lungetransplantasjon, og er rekonvalesent. Det er verdt å merke seg at han også trakk søsteren Märtha inn i dette samholdet. For hun er jo blant dem som har utsatt kongefamilien for store prøvelser. Det er slett ikke sikkert det er over. Flere har ytret seg kritisk om at kong Harald ikke satte ned foten tilstrekkelig hardt for datterens kommersialisering av kongehuset. Nå blir det Haakons oppgave å løse denne floken.
Haakons familie kan ligne på andre med sin sammensetning og sine utfordringer, men er unik i sin funksjon. At familiesamhold gir styrke til å møte hva som enn kommer, er likevel en nyttig påminnelse i en tid der ensomhet, psykisk uhelse og mobbing fremstår som mer og mer vanlig. Kanskje kan kongens ord føre til at folk ser og bistår familien sin mer, istedenfor å rope på det offentliges ansvar i stadig flere sammenhenger?
Fellesskapet – tryggheten
Haakon VIII understreket troen på folkestyre og demokrati. Et samfunn bygget på lov og rett. Der alle er like mye verdt. Der alle har noe å bidra med, til å skape et Norge der alle føler seg hjemme. Et Norge der det er plass til alle. De fleste norske partiledere (eller statsministre) ville kunne sagt det samme. Men det gir autoritet når det er landets monark som uttrykker det.
Mer spesiell og paradoksal var formuleringen om at ««Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv.» For de i Norge som ikke kan leve frie liv er han selv og hans familie.
Monarken har ikke trosfrihet
I minnetalen lenet Haakon seg overraskende sterkt på troen. Han var fra fødselen forpliktet av grunnloven til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Kongen var frem til grunnloven ble endret overhodet for Statskirken. Da ordningen ble avviklet fikk Norge nyskapningen «folkekirken». Kongen skal forsvare grunnloven (også endringene), men kong Harald bidro til at bekjennelsesplikten ble stående i grunnloven også for nye generasjoner. Så selv om ordningen med statskirke ble avskaffet, har ikke monarken religionsfrihet. Haakon kan ikke melde seg ut av Folkekirken, og heller ikke Ingrid Alexandra står fritt til å velge tilknytning til tros- eller livssynssamfunn.
Fra tiden før det konstitusjonelle monarkiet ble innført, var kongen innsatt av Gud. Det var noe nær overjordisk over kongens makt. Han var ikke bare eneveldig, men fikk sitt embede og sin autoritet fra en høyere makt; Gud selv. At bekjennelsesplikten ble stående kan sees på som en efterlevning fra tiden før det konstitusjonelle monarkiet. På punktet om trosfrihet var heller ikke grunnloven i 1814 liberal.
Være til stede, lytte og forstå
Selv om monarkiet er en utdatert statsform, en anakronisme i vår tid, viser sorgen og takknemligheten folk uttrykker ved kong Haralds død, at folk føler behov for noen som står over det hverdagslige og den uenighet og strid som nødvendigvis preger et samfunn. Som minner oss om det som vi har felles, som skaper identiteten til en nasjon og et folk. Folk har et ønske om å bli sett og hørt som mennesker, ikke som velgere, utgiftsposter eller inntektskilder. Dette forstår naturligvis Haakon, og formulerte det slik: «Dronning Mette-Marit og jeg ønsker å være nærværende og lyttende. Dronningen, Kronprinsesse Ingrid Alexandra og jeg vil alltid forsøke å forstå ulike menneskers livssituasjon.»
Bidra i en verden som blir mer utrygg
Kongen understreket at «verden igjen er blitt mer utrygg og uforutsigbar». En påminnelse til dem som ikke tror det som skjer utenfor Norges grenser har konsekvenser for Norge. Han gav også et signal til dem som mener Norge kan være seg selv nok. Hva valgspråket til den fjerde monarken på rad betyr: «Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden.»
Utryggheten betyr at vi ikke vet hva som kommer, men vi må være forberedt på ofre. På å ofre:
«Ingen vet i dag hva vi som bor i dette landet skal møte sammen. Men det vi vet, er at vi skal følge hverandre gjennom både gode og vanskelige dager.»
«Og det betyr – i ytterste konsekvens – å være villig til å risikere alt, også livet, for Norges frihet og selvstendighet. For dets fred slår leir.»
Kong Haakon VIII er vel forberedt for sin rolle som monark. Han har god opplæring av sin far, og har vikariert ved flere anledninger – uten at faren ville blande seg.
Nå skal han videreføre – og fornye. I mer urolige og utrygge tider på lenge. Det er han klar over.
Og han vil at også folket skal være klar over det.
Du kan lese hele minnetalen her.
