Det er blitt en nasjonal myte at Norge i 1905 valgte å si ja til monarki og nei til republikk, gjennom en folkeavstemning. Men det var ikke det folk (menn) ble spurt om.
Denne påstanden passer med bildet av det demokratiske og egalitære Norge som mange har ønsket å skape i årene etter uavhengigheten fra Sverige i 1905. Den ble senest gjentatt av Gudmund Hernes, tidligere utdanningsminister, og leder for Maktutredningen, i Klassekampen 9. september; Harald den gode.
Men er det riktig? Nei. Norge kan sies å ha blitt et folkevalgt monarki. Men det var i 1814, på hver av de to grunnlovsforsamlingene det året, at folkets valgte representanter valgte konge. Ikke i 1905.
Regjeringen til Christian Michelsen hadde en hodepine etter at stortingspresident Carl Berner uttalte at kong Oscar II hadde «trådt ut av grunnloven» og således sluttet å fungere som Norges konge. Både Michelsen og mange av Norges ledende politikere ønsket egentlig republikk. Men i Europa var det kun Frankrike og Sveits som hadde denne statsformen. Europas stormakter var monarkier. For å vinne støtte for Norges selvstendighet gav regjeringen tilbudet om Norges trone til prins Carl. Men ikke bare til prins Carl av Danmark. Også til prins Carl av Sverige. Svenskene ville ikke godta at den norske regjeringen tilbød en trone som ikke var ledig. Sverige godtok jo ikke 7. juni-vedtaket. Det var først etter at Norge hadde arrangert folkeavstemning om selvstendighet 13. august – og det ble enighet gjennom forhandlingene i Karlstad 26.oktober – at unionen ble oppløst. Oscar II avviste at noen svensk prins skulle sitte på Norges trone.
Prins Carl av Danmark var også «vanskelig». Han krevet en folkeavstemning, før han ville takke ja til tilbudet om Norges trone. Og her er vi ved sakens kjerne. Folkeavstemningen 12. og 13.november handlet ikke om ja eller nei til republikk. Dette var spørsmålet folket skulle ta stilling til: «Vil De godkjende Stortingets beslutning af 18de dette maaneds [oktober] angaaende Valg af Prins Carl af Danmark til Norges Konge?»
Det var altså et spørsmål om å bifalle regjeringen Michelsens handlemåte i mer enn 5 mnd, altså helt fra vedtaket i Stortinget 7. juni. Folk skulle si ja til at det var lurt å fortsette som monarki.
Det er likevel klart at Norge har hatt valgte monarker. Hele to i 1814; Christian Frederik og Carl XIII – begge valgt indirekte, av folkets valgte representanter. Og en i 1905; prins Carl av Danmark – valgt av regjeringen Michelsen, og bifalt av folket i en folkeavstemning. Som så Stortinget fulgte opp ved enstemmig å stille seg bak regjeringen – om å tilby prins Carl av Danmark Norges trone. Selv republikanerne stemte for. Som det står på Stortingets egne nettsider: Det republikanske monarkiet.
Det passer den nasjonale myten at Norge velger sine konger. Men sannheten – og historien – er mer komplisert. Den bør likevel fortelles slik den er. Det bør vel en tidligere utdanningsminister være enig i.
Forøvrig:
