Markedskommentar lørdag | 12. september
Renten skal opp nå, visstnok, eller i desember. Det er et stort sceneskifte på kort tid. Inflasjonen siden pandemien var ikke forbigående, men det er som med ordet sticky at det faktisk er sticky.
3,3% er tallet. Måten prisveksten beregnes i Norge sier derimot lite om underliggende endringer i pengemengden. Når dieselavgifter eller barnehagepriser justeres, skaper det støy i systemet. Selv om kjerneinflasjonen (3%) forsøker å rydde opp ved å ekskludere energi og avgiftsendringer, får sentralbanken et sammensurium av prissignaler de ikke påvirker, som finanspolitikk og tilbudssjokk.
En ting som er plagsomt med rentenyhetene er spådommer og diskusjoner om hva renten burde være. Folk legger for mye i slike uttalelser, og det høres tåpelig ut. Sentralbanken setter ikke kun styringsrenten, renten styres like mye av markedssignaler. Ignorerer sentralbanken dette, svikter de. Det har alvorlige konsekvenser for verdien av et lands valuta.
Vi har fått kraftige signaler fra obligasjonsmarkedet i utviklingen av lange renter: markedet forventer inflasjon. De tror ikke på dollar-bløffen om å vokse seg ut av den enorme statsgjelden. Pengepressa kommer tilbake sterkere enn før.
Høye lange statsrenter i USA påvirker global finans ved å sette standarden for prisen for å låne penger. Dette påvirker lånekostnaden til norske borgere. Slik er globalisering. Selv om styringsrenten ikke bestemmes av amerikanske 10- og 30-årsrenter, henter norske bank- og kredittinstitusjoner langsiktig finansiering i det internasjonale kapitalmarkedet.
I Norge har gjeldsveksten kommet ned, vi har hatt reallønnsvekst og boligprisene har stått stille nominelt siden 2022. Dette er stabiliserende. Det er nettopp gjennom kredittekspansjon at sentralbanken stimulerer eiendomspriser. Norsk økonomi tåler renteheving mye bedre nå. Det er en tilstand av normalisering.
Det har vært bygget nok av boligformuer i Norge, drevet av skatt og rente nær null, til å holde forbruket oppe. Det har gjort oss både robuste og sårbare. Om Bache hever til 4,5 % er ikke avgjørende. Norsk økonomi, i likhet med økonomien til våre handelspartnere, kjøles likevel ned som følge av prisvekst og høyere renter. Vi er pent nødt til å se en litt lenger korreksjon. For slik er en kredittsyklus, den starter i eiendom og aktiva og ender i realøkonomien. Og slik var det med inflasjonen som med gjelden.
