Nettavisen melder at 1/3 av medisinerstudentene ved Universitetet i Oslo er positive til aktiv dødshjelp i sluttfasen av dødelig sykdom. Det er dobbelt så mange som blant legene.
Så kan man lure på om dette er en bra utvikling. Jeg er i tvil. Det er nemlig slik at det her er snakk om i sluttfasen ved dødelig sykdom. Når slikt inntreffer, skal man kunne velge å gi aktiv dødshjelp. Men er dette egentlig holdbart? Jeg tror ikke det er riktig at samfunnet definerer tilfeller der aktiv dødshjelp skal være lov.
Det er nødvendig å kutte ut forbeholdet om at dette kun skal gjelde under visse slike forhold. Aktiv dødshjelp bør tillates i alle tilfeller der den enkelte ønsker dette. Hver enkelt bør ha rett til å selv om de ønsker å leve eller å dø, og få lov til å ta en beslutning som tillater aktiv dødshjelp, helt på subjektivt grunnlag.
Aktiv dødshjelp bør være en naturlig del av folks rett til fritt å inngå frivillige kontrakter med relevans for sitt eget liv. Hvis et menneske ønsker å dø ved et annet menneskes hjelp, og dette mennesket er villig til å drepe vedkommende ut fra disse kriteriene, er dette en privatsak som bør være opp til dem å avgjøre.
Aktiv dødshjelp bør dermed være tillatt i alle tilfeller der man frivillig blir enige om dette, og kun i slike tilfeller. Aktiv dødshjelp bør imidlertid ikke tillates ut fra snille samfunnskriterier. Nyttehensyn bør ikke bestemme om folk bør få leve eller dø.
aktiv dødshjelp er noe herk, mot norsk lov, og legene som i tilfelle skulle utført dette skal jo egentlig redde liv, ikke ta..?
hvis en er i en smertefull ende av en sykdom, eller er gammel og ikke har noen familie rundt seg og bare er ensom..og en da øsnker å dø..så bør d være en rett at de får lov til det…
Jeg er enig i det som skrives i artikkelen. Jeg har når som helst i mitt liv muligheten til å ta mitt eget liv, men skulle jeg bli syk og svak så mister jeg plutselig den muligheten og rettigheten jeg har til å bestemme over meg selv…