Ukategorisert

Myter

Myter er tidligere nevnt på denne plassen. Myter som er skapt omkring norsk væremåte, folkesjel, kultursymboler -kort sagt hvem vi som Kari og Ola Nordmann egentlig er. Utgangspunktet var den velkjente janteloven.

Spørsmålene som stilles i denne kronikken er hvordan slike myter får fotfeste, hvordan de spinnes omkring statlig service og tjenester, og hvordan myter kan avmystifiseres for dermed å gi rom for markeds- løsninger.

Av Torkil Saxebøl

Publisert som lørdagskronikk

Revitalisering av statlig sektor.

Del- privatisering, anbudsordninger og klientorientering i offentlig administrasjon er en trend som har influert Norge på 1990- tallet. Det er mote- riktig for statlig administrasjon å fremstå som strømlinjeformet, med flat organisasjonsstruktur, der effektivitet; og resultatstyring er i fokus. Gamle, tunge statlige selskaper fremstilles i ny drakt, endrer navn og får etternavnet “BA” -begrenset ansvar. Store ord og slagords- konkurranser er viktig; og prangende, fancy logoer og kjennemerker er riktig. Revitalisering av offentlig tjenesteyting og service er tidsriktig -en trend i tiden. Brukerne, folket skal overveldes og overbevises: “Statlig service er konkurransedyktig!”

Legitimitetsproblem?

Mote, trend, tidsånd zeitgeist: -Hva er alt dette pratet?

Man kan få inntrykk av at staten søker en fornyet legitimitet. Og hva kommer det av? -Jo, tungrodde, vanskelig styrbare, gjengrodde ruter og rutiner; gammelmodige løsninger har gjort driften komplisert! Driftsformen har rett og slett utspilt sin rolle. Brukerne, klientene, folket, kort sagt markedet -som utgjør etterspørselen etter tjenester, har utviklet behov som avviker så mye fra tradisjonell statlige service- tilbud, at det har oppstått et legitimitets- problem for staten.

Men ærlig talt; er offentlig/statlig tjeneste- og service- sektor avhengig av legitimitet? -Er det ikke et svært uvesentlig spørsmål; om staten skal drive effektivt og klient- orientert? Statens målsetting er ikke lønnsomhet, men resultatlikhet og inkludering. -Så mye for legitimitetsforklaringen; den duger ikke!

Ferniss og myte!

Men det er et faktum at offentlig sektor imiterer næringslivs- drift og prinsipper. Utgangspunktet, eller røttene finner en her. Vi ser anbudsordninger og privatisering. Vi ser nedskjæringer av offentlig dau- kjøtt, og vi ser omorganisering på en del felt. -kort sagt: New Public Management (NPM) -assosiert med Thatcher på tidlig 80- tall, har influert norsk offentlig sektor; om enn femten år i ettertid. Dette er ikke en illusjon. Strukturer er endret, nye ruter er laget.

Men så kan man spørre seg: -Hjelper fancy logoer, klientorientering, resultatstyringen og de flate organisasjons- løsningene? -Ser en reell nytte av endringene? -Er er bildet av revitalisering og en ny fresh administrasjon så imponerende som det de faktisk skal ha oss til å tro? Kanskje er det bare snakk om window- dressing, ferniss… eller myter?

Vær bevisst de sosialt skapte illusjoner

Min påstand er at apparatet som settes i sving i denne prosessen er svært imponerende, men tilsvarende skummelt. -Tenk over alle midlene denne sektoren er i besittelse av, når vi snakker om holdningsendringer, oppfatninger og overbevisning.

Det er svært vanskelig å skille en myte -fra livsanskuelse, holdninger og overbevisning. Å kunne distansere seg fra sosialt skapte normer, vedtekter; ja kort sagt myter, krever svært mye av enkeltmennesket. -Og evnen til å kunne reflektere (omkring sosiale konvensjoner) -som fremmes av det genuint særegne, individualistiske eller reflekterte enkeltmennesket, er ikke akkurat det som kjennetegner statlig sektor… eller janteloven for den saks skyld.

Det krever sin kvinne eller mann å påpeke og beskrive myter. Og det er et usikkert farvann å bevege seg i, fordi det er politisk ukorrekt eller uhørt. Men gjennom å være kritisk, reflektert og observant; og gjennom å ha en antakelse om at ‘revitalisert offentlig sektor’ kun er tomme ord og en myte, har man kommet langt.

Muligheter for konstruktive alternativer

Å være seg bevisst en slik skapt myte, kan benyttes til enklere å påpeke konkret systemsvikt og divergens mellom mål og faktisk handling. Bevisstheten kan brukes til å ta for seg enkelt- cases der en vurderer fyndordene og visjonene, og ser om det faktisk skjer en betydelig forbedring. Statlig bruk av NPM eller markeds- prinsipper viser seg sjelden å være vellykket. Innsikt i markedskrefter og kapitalistiske ‘lover’ som forhold mellom tilbud og etterspørsel forklarer dette. Liberalister har i så måte et godt utgangspunkt til å gjennomskue myten, og tilby mer effektive løsninger på service- og tjenesteyting på alle felt som preges av forestillingene om effektiv offentlig sektor.

Det er lite poeng i å forsøke å kaste den omtalte Myten -i sin helhet. I sin helhet kan myten, livsanskuelsen eller oppfatningen vanskelig beskrives, og enda vanskeligere er det å skape generell motstand. Det er enklere å påpeke svikt på mindre områder, del- elementer ved myten. Gjennom f. eks. å påpeke at offentlig renovasjon eller tele- drift kun har en myteomspunnet livsberettigelse, ja så vil kanskje større deler av befolkningen se at privat drift er mer lønnsomt; både for eierne og folket -eller markedet… Det jeg ser for meg, er at statlige tjenester og service må avmystifiseres gjennom å vise til konkrete -alternative og bedre resultater; der empirien er hentet fra det frie markedet. På denne måten vil offentlig sektor forvitre.

-Lykke til i jakten på mytenes røtter, livsgrunnlag og ruter!

Comments are closed.