Ukategorisert

Kunnskap og innsikt, ikke skole

Skolen er blitt noe av det verste som finnes. Den er dårlig, formyndersk og ødelegger unge mennesker. Hvordan kan dette skje med noe hvis mening var å formidle herlig og livsviktig kunnskap? Kronikkforfatteren presenterer et liberalt alternativ.

Alle har et forhold til skolen, det var der man tilbragte mange år av sitt liv. Men hva lærer man egentlig der? Og er skolen et effektivt middel for å gi barn og unge kunnskap?

Publisert som lørdagskronikk

Stedet der man intet lærer

Jeg har to nylige eksempler på hvor dårlig det står til. En av dem er fra min egen jobb som vikarlærer i 10. klasse på ungdomsskolen. En forbløffende stor del av dem klarte ikke å løse en enkel ligning av typen: 3X + 5 = 14. Og satt man inn en brøkstrek, så falt mange flere av lasset. Og dette er etter 9 år med matematikkundervisning, mange timer i uker, hver uke. Patetisk dårlig.

Det andre eksempelet er fra et oppslag i VG på torsdag der to professorer fra NTNU stod frem og klaget over kunnskapsmangelen hos deres studenter. Og dette er studenter med 12 år matematikk bak seg. En oppgave som 20% ikke klarte å løse var (mu + 3mv) = m(????). Enkel matematikk, spesielt hvis man skal bygge broer og maskiner.

Men man lærer noe. For en tid tilbake skrev jeg en nyhetskommentar om skolen og fikk tilbakemelding fra en av leserne. I engelskboken han stod det “For example, we all believe that the use of narcotics ought to be illegal and that drug dealers are criminals who ought to be arrested.” Dette var skrevet av lærebokforfatterne i en introduksjon til en artikkel. Dette er selvsagt tull, det er politisk propaganda. Og lærebøkene er fulle av slike ting.

Skolepliktens opphav

I Norge har vi ikke bare skolerett, men skoleplikt. Og det historiske opphavet til dette er klar. Man ønsket å indoktrinere den oppvoksende slekt med de riktige holdninger. Platon var først ute, med en storslagen plan for å styre hele samfunnet. Skoleplikt ble først innført av Kelvin, selvsagt for å beskytte barna mot alternative religiøse oppfatning. For å si det på en ekkel måte; de skulle hjernevaskes slik at de ble gode kalvinitter.

I dag er det ikke slik, eller? Selvsagt er det ikke like ille og åpenlyst, men tendensen er der. Mønsterplanen sier mye om hvilke holdninger som skal læres. Overraskende nok går ingen av disse på kapitalismens herlighet. Nå kan man innvende at det er umulig å lære vekk noe uten at det følger visse moralske holdninger med på kjøpet. Dette er riktig. problemet oppstår når disse monopoliseres, noe som er det som skjer ved offentlig skole og skoleplikt. Alle tvinges inn i det samme pensum.

Skolens form

I seksårsalderen tas barna fra foreldrene, de plasseres i rom der de plasseres på rekke og råd. Er de heldige er rommene fine og med god luft. De får beskjed om hav de skal lære, de må sitte stille hele timen og de får bare lov til å snakke når de blir spurt. Dette er langt på vei et autoritært system. De skal disiplineres, dette er rammen for all undervisning. Når man kommer opp til 10. klasse, ser man hvor godt dette har virket. Ro, orden og disiplin er fraværende hos en god del, jeg tror de har fått en overdose. Disse ødelegger for resten. Et resultat tror jeg er at disse får utvidet tro på at orden og planlegging er viktig.

Dette trenger ikke å være det eneste alternativet. Tenk bare på alt det nyttige du har lært opp gjennom livet. Hvor mye av dette har du lært på skolen og hvor mye har du lært andre plasser. I bøker, aviser, tidsskrifter, internett, på radio og tv. Eller kanskje av andre mennesker i ulike sammenhenger. Poenget er at læring skjer kontinuerlig, man får stadig større kunnskap

Frihet er svaret

Jeg tror man bør få en helt ny forståelse av hvordan man kan lære mest mulig. Mest mulig nyttig. Mennesker lærer best når de får lov til å holde på med noe nyttig som de har bruk for eller noe de interesserer seg for. Hvorfor ikke la matematikkundervisning handle om hvordan man blir rikest mulig, la dem få følelse av hvor viktig det er å kunne forstå og bruke tall.

Avskaff den tradisjonelle skolestilen og la barna søke seg frem til kunnskap på sin egen måte. La dem følge sitt eget tempo og sine egne interesser. Siden menneske er forskjellige, både med hensyn på interesser og evner, er selve klassesituasjon ikke egnet. Klart den kan være et virkemiddel i en del situasjoner, men det er vanvittig å la den gjøre hele rammen for menneskers innlæring av kunnskap. For kunnskap er svært viktig.

Kutt vekk staten

En nødvendighet for å få til en bra skole er å fjerne staten fra den. Fjerne staten helt. Både når det gjelder pensum og finansiering. Skole er alt for viktig til at politikere skal få lov til å ha fingeren i det i det hele tatt. Dette må overlates til foreldre og barnene selv. Noen vil da selvsagt innvende at hva skjer da med de med dårlige foreldre? Synes du at det at noen ikke er i stand til å passe på sine barn, er et godt argument for å umyndiggjøre alle de som faktisk er i stand til å gjøre dette på en ordentlig måte? Overhodet ikke. Dersom det er slik at noen foreldre ikke er egnete, vil det være bedre å velge handlinger overfor disse foreldrene på individuelt grunnlag, fremfor å bruke dette som et argument for å tilsnike seg styring av alle barns oppvekst.

Noen vil hevde at det er viktig med gratis skole. Disse som hevder dette er tydelige ofre for dårlig skole. Gratis skole finnes ikke, det er en illusjon. Den feilaktige ideen er noe av det farligste man lærer i dagens utdanningssystem. Skolebøker, skolebygninger og lærere koster penger, og det er foreldrene som betaler storparten av dette selv. Problemet er bare at man ikke har noen bestemmelsesrett over hvor mye man betaler og hva pengene går til. Dette er et håpløst ineffektivt system. La foreldrene betale direkte for sine barns utdannelse. Da vil de se hav det koster og dermed automatisk stille krav til undervisningen.

Frykten for at noen ikke vil ha råd til undervisning er ikke reell. Den bygger på en forestilling om at mange er fattige og at det ikke vil komme varierte tilbud i ulike prisklasser. Pluss selvsagt: Markedsbaserte betalingsalternativer som sparing, låneordninger eller andre spesielle forhold. Man kan aldri vite sikkert hva slags markedsløsninger som vil oppstå. Man vet imidlertid at resultatene vil bli bedre enn de er i offentlig skole.

De som advarer mot private alternativer, viser til at en fri skole vil gi samme resultater som det som de facto allerede er virkelighet i dagens offentlige skole. At den skaper tapere, at alle ikke får god undervisning o.s.v. Sådan er det offentlige, sådan er ikke frihet. En fri skole vil bli mye bedre, billigere og mer human enn dagens skole.

Comments are closed.