Ukategorisert

Det intellektuelle hegemoni og det ideologiske landskap

Å erobre det intellektuelle hegemoni er sentralt for å få til varige og viktige samfunnsendringer. For tiden foregår det en omfattende endring av det politiske landskap.

I dag var jeg på loppemarked på Ila skole rett ved der jeg bor. Som vanlig kom jeg hjem med en rekke bøker. En god del av disse var fra begynnelsen av 70-tallet utgitt av Pax forlag, altså kommunister. Jeg har merket meg på slike loppemarkeder hvor mye bøker kommunistene utgav på den tiden, de hadde et ganske så stort intellektuelt hegemoni. Spørsmålet er imidlertid hvordan frremtiden vil bli.

Publisert som lørdagskronikk

Den store forandringen

I løpet av de siste 20-30 årene har det skjedd en utrolig stor endring i akademiske kretser. Fra en unison tro på planøkonomi til en skikkelig renessanse for markedet. Nå handler debatten, om man ser bort fra noen perifere kommunister, om hvor mye marked man skal bruke. I de fleste partier eksisterer det en aksept av markedets mange fortrinn, noe som ville vært helt sjokkerende på begynnelsen av 70-tallet.

Det er imidlertid slik at statens andel av økonomien ikke er blitt midnre, snarere tvert om. Formynderholdninger eksisterer fortsatt i høyeste grad. Og selv om man aksepterer markedets positive effekter, så mener de fleste at det er umoralsk og urettferdig. Det er på disse områdene kampen vil stå. Pluss i forhold til nygamle nasjonalistiske strømninger.

Det politiske landsskapet er sterkt endret, og foreløpig har ingen grupperinger overtatt det intellektuelle hegemoniet, etter mlernes tidsalder, selv om nok en markedsorientert form for sosialdemokrati nok har størst oppslutning. Disse tankene mangler imidlertid entusiasme. Det er et stort ideologisk vakum som trengs å fylles. Her tror jeg liberale ideer har stort potensiale.

Kampen om idèene

Kampen om idèene er viktig. Hvilke idèer som er dominerende har enormt stor betydning for hvordan samfunnet blir, og da spesielt på den politiske organiseringen av dette. Siden dette ikke er kronikk der jeg har tenkt å diskutere de fine ideologiske nyanser, så vil jeg bare kort slå fast at det trengs klassiske liberale ideer, enten de kalles liberale, liberalistiske eller libertarianske. Dette er ideer som legger stor vekt på individuell frihet med respekt for andre mennesker og deres rett til å leve som de vil. En ideologi som er unik bl.a. i den betydning at den både prinsipielt er svært tiltrekkende og at den i tillegg fungerer i praksis. Markedsøkonom med privat eiendomsrett som fundament er drivkraften i en velfungerende verden. Samtidig er vår visjon om en fri verden også tiltrekkende for de med sans for herlige visjoner.

Alternativene er ikke så mange. Og de er ikke særlig tiltrekkende. Jeg vil grovt gruppere dem på følgende måte:

1) Sosialistiske ideer. Disse er ideologiske og deres tilhengere kan plasseres i RV, andre sosialistiske sekter og hos museumsvokterne i SV. Nå for tiden er de patetiske, morsomme og ufarlige, Tron Øgrim er et kjerneeksempel.

2) Sosialdemokratisk lapskaus. Dette er det de fleste mener, med ulike typer krydder. Dominerer Arbeiderpartiet og har stort fotfeste i alle andre politiske partier. Usexy og kjedelige tanker, administrert av politikere som sjelden tenker forbi neste valg.

3) Konservative og kommunitære oppfatninger. Disse er ofte ispedd kristen moralisme, og andre ingredienser er opphøyning av familien og fellesskapets rolle. Mennesker underordnes samfunnet, samtidig som det er en viss tro på markedet og private løsninger. Tankegangen dominerer Høyre og Kristelig Folkeparti, men har også sine tilhengere i Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet.

4) Nasjonalistiske synspunkter. I de siste tiårene er nasjonalistiske tanker blitt mer betydningfulle. Ideen om at fedrelandet, kulturen og nasjonen er overordnet individet. Spesielt Fremskrittspartiet og Senterpartiet er svært nasjonalistiske, men også Høyre og Arbeiderpartiet har sine brune elementer.

Motvekten til disse tankene er de klassisk liberale ideer. Disse har liten oppslutning i partipolitiske miljøer, selv om både Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har innslag av slike, og da spesielt i sine ungdomsmiljøer. Det er først og fremst i partipolitisk uavhengige miljøer slik som FRIdemokratene at slike tanker har fotfeste. En tendens som er blitt mer tydelig de siste årene er den veksten slike ideer har hatt i studentmiljøer. FRIdemokratenes studentorganisasjon, FRIstud, er den mest betydningsfulle politiske studentorganisasjonen i Oslo for tiden og markerer seg sterkt.

Penn og talerstol

På hvilken måte foregår da kampen? Jeg er overbevist om at det viktigste bidraget er ideologisk debatt og skolering. Mennesker som leser bøker, diskuterer ideene og blir kloke. Mennesker som er åpne for nye idèer og opptatt av samfunnsspørsmål. Det gjelder å nå frem til disse menneskene.

Det finnes etter min mening ulike arenaer der man kan spre det glade budskap. En mulighet er å jobbe innenfor et politisk parti. Spesielt i deres ungdomsorganisasjoner er det muligheter når man kommer med idèer som er bedre enn det folk har fra før. Her eksisterer imidlertid også skjær i sjøen. Politikk korrumperer! Jeg kjenner ingen mennesker, sorry friends, som ikke er blitt korrumpert av sitt eget parti. Noen selvsagt i så liten grad at de fortsatt er kjempebra kampfeller for frihet. De har imidlertid en tendens til å tilpasse sine egne tanker til partiet, sette partiet over ideene og forherlige partiet og dets muligheter hinsides hva realistiske analyser viser er tilfelle.

Den groveste feilen er å tro at partiet vil bli en skikkelig liberalistisk frontfigur som kan delta i idèkampen. Ingen partier eller tilhørende organisasjoner har mulighet til dette. Rett og slett fordi partier er ubrukelige som idèbærere dersom de har en viss størrelse. I hvert fall i dagens politiske klima, mye groundwork må gjøres først. Dette skyldes to forhold. For det første at man innen partier må endre/moderere synspunktene slik at de ikke lenger har gjennomslagskraft overfor gjennomtenkte mennesker. For det andre fordi folk har en utbredt uvilje mot andre partier enn sitt eget og deres argumentasjon. Gjennom partier må idèpåvirkning skje overfor de som allerede er innenfor partiet, dette bør imidlertid ikke skje på en dogmatisk måte. Vi bør bare rett og slett presentere idèene som et alternativ, riktignok så kraftfullt som mulig, og så la folk tenke selv. De viktigste pleier å havne på riktig side.

En annen viktig målgruppe er studenter. Rett og slett fordi det er her man finner de fleste mennesker som er (langt) over gjennomsnittet flinke og glupe. De som vil ha de viktige posisjoner om noen år. Det høres kanskje arrogant ut, men det er viktigere å overbevise en intelligent og flink dame enn en gjennomsnittlig mann. Rett og slett fordi førstnevnte er i stand til å presentere idèene videre på en mye mer gjennomtenkt og overbevisende måte. Nå skal det sies at dette er en generalisering, jeg kjenner flere vanlige mennesker som er glitrende frihetsforkjempere samtidig som jeg kjenner mange akademikere som er håpløse.

Bøker er et viktig virkemiddel overfor studenter og andre. De gir fakta, gode eksempler, gjennomtenkte resonnementer. De er også i stand til å overbevise intellektuelt ærlige mennesker om at frihet er bra. I tillegg gir de uvurderlig informasjon til liberalister som både trenger bedre argumenter og som ønsker å lære mer. Jeg kjenner ingen som er utlært og allvitende. Alle lesere av denne kronikken anbefales å kjøpe minst en bok fra Bauta Bøker og lese den. Du bør bli overrasket hvis du ikke lærer noe du ikke visste fra før. Lærer du noe nytt, er du blitt litt klokere.

En tredje arena er internett, her er det unge åpne og liberale mennesker som er mest aktive. Det er ikke tilfeldig at liberalister er svært aktive på nettet. Det finnes en rekke liberalistiske sider og mailinglister på nettet og tilbudet utvides stadig. Det er ikke tilfeldig at Norges eneste daglige politiske nyhetskommentar på nettet er liberalistisk. Cyberspace utgjør en viktig del av fremtiden, rett og slett fordi den gjør verden mindre og reduserer transaksjonskostnadene ved ved informasjonsspredning til nesten null. Hvis du forresten ikke vet hva transaksjonskostnader er, så anbefales du å finne det ut. Det er noe av det viktigste som finnes i verden.

En lysende fremtid

Jeg tror at de klassisk liberale idèer har en lysende fremtid. Hvor lys den blir og hvor fort dette skjer, avhenger imidlertid av hvor mye liberalister gjør, hva de gjør og hvor flinke de er til dette. Alle som mailer meg skal få en utfordring om en konkret ting de kan gjøre for å utbre de liberale tanker. Jacta est alea.

Denne kronikken har bestått av noen ganske løse tanker som flagret i hodet mitt denne helgen. Det er neppe den hele og fulle sannhet og godt mulig jeg har justert noen av synspunktene om en stund. Verden endrer seg og jeg er ikke allvitende. Jeg tror imidlertid at jeg har vært inne på en del viktige forhold. Hvis noen føler behov for å justere eller for å utdype noen av mine synspunkter, så er de selvsagt velkommen til det.

Tags:

Comments are closed.