#, Meninger

En styrke og en svakhet

En av liberalismens sterkeste og viktigste sider er samtidig dens største svakhet. Og kanskje grunnen til at vi aldri får oppleve et fritt samfunn.

En kjent liberalist – ut ifra norske forhold – sa en gang at liberalismen appellerer til mennesker som er istand til å følge logiske resonnementer og forstå sammenhenger. Denne kronikken vil ta for seg en grunn til at han kanskje har rett.

Desentralisert og frivillig.

En sentral del av liberalismen er den frie markedsøkonomi. Et fritt marked der mennesker frivillig kan handle med hverandre er helt nødvendig for liberalismen. Markedet har minst to klare fordeler i forhold til planøkonomien.

For det første så er markedet basert på frivillighet. Hvert enkelt menneske kan selv velge hvilke arbeidsoppgaver de ønsker å utføre og på hvilken måte de ønsker at det skal skje på. Dette er et system som gir stor individuell frihet. Ingen tvinges til å tilfredsstille andres planer og visjoner. I den grad de jobber for andre, gjør de det ut ifra egne valg.

Denne frivilligheten sikrer personlig frihet. Den gir mennesker mulighet til å prøve ut egne forretningsideer og arbeidsmetoder. Dette er linken til den andre fordelen ved markedsøkonomien. Markedet er nemlig svært desentralisert, der en rekke ulike metoder kan utprøves. Nå er det på ingen måte slik at alle disse er gode. Gjennom prismekanismen skjer det imidlertid en rask belønning av gode løsninger og tilsvarende straff for dårlige ideer. Markedet fjerner altså dårlige løsninger på en effektiv måte.

Det er imidlertid viktigere at det er svære gevinster på å finne gode løsninger på problemer. Den som kommer med den geniale ideen som gir mennesker et bedre liv, tjener stort på det. Et sentralt element med denne markedsprosessen er at den skjer svært lokalt. Menneskers individuelle skaperkraft og individuelle muligheter, gir ofte svært gode løsninger. Mennesker har nemlig mye kunnskap og innsikt som er umulig å samle inn til en sentral kilde. Hayek mente at dette var en av de viktigste grunnene til at planøkonomien ikke ville fungere. Det var ikke bare det at det var så mye kunnskap som gjorde at den ikke kunne sentraliseres, men det at mye av den innsikt et menneske har, er slik at den faktisk ikke kan overbringes til andre.

Denne individorienterte og deseentraliserte organiseringen gir også svært fleksible løsninger. Løsninger som kan endres og lages ut ifra forandringer i markedet. Mangfoldet som følger av mennesker fritt kan velge, vil gi et tilbud som dekker de ulike ønsker som eksisterer.

Det politiske marked

Kvaliteten til et produkt er i seg selv ikke nok til at det lykkes. Det finnes mange eksempler på at overlegne produkter rent teknisk ikke har nådd frem i markedet. Ofte skyldes dette dårlig markedsføring eller mangler i hva produktet kan tilby. Et eksempel er hvordan VHS vant over Beta når det gjelder videokassetter. Et annet er Microsofts dominans i dataverdenen.

Det er interessant å vurdere liberalismen, eller mer spesielt, markedsøkonomien, ut ifra et markedsføringsperspektiv. Det markedet der den skal selges, er det politiske marked. Kampen om å komme i den politiske posisjonen der et fritt samfunn kan innføres. Dette markedet er svært forskjellig fra et ordinært marked.

En åpenbar forskjell er at istedenfor penger så finnes det stemmer. En stemme kan man bare gi hvert annet år, til et parti. Penger derimot kan man bruke hele tiden på ulike ting. Penger er altså mye mer presist for å signalisere hvilke preferanser du har som kunde. Dessuten er det slik at ved bruk av penger, så er det slik at du får det du kjøper. I politikken skjer ikke det, det er faktisk svært usannsynlig at din stemme i det hele tatt påvirker hva du får. Denne siste ulikheten betyr at det er mye mer rasjonelt å bruke tid og ressurser på å finne ut hva du vil bruke dine penger til, enn til å vurdere hva du bør stemme på.

Det er imidlertid flere forskjeller mellom det politiske marked og det frie marked. To er spesielt viktige. For det første er det slik at i det private marked er du selv ansvarlig for dine handlinger og må bære kostnadene ved dine avgjørelser. Låner du penger, må du betale tilbake. Slik er ikke politikken. Bastiat sa en gang at “staten er den store illusjon der alle tror de kan leve på andres bekostning”. Poenget er at du i det politiske marked kan du velte dine utgifter over på andre. Et typisk er distriktssubsidier, dette betales for av folk i sentrale strøk. Siden det er slik at subsidier går til få og skattene fordeles på alle, så gir dette bedre økonomiske grunner til å arbeide for subsidier enn skattelettelser. Dette er en av public choice teoriens begrunnelser for hvorfor staten vokser.

Det andre særtrekket er at det politiske markedet er mye mer komplisert enn det frie marked. Og mye mer indirekte. Når man handler i et fritt marked, så vet man hva man får, selgeren er forpliktet juridisk til å levere lovet produkt. Tilsvarende forpliktelser har ikke politikere. Det er svært vanskelig å sjekke om det politikere sier, får det ønskede resultat. La meg ta et eksempel: Jeg har fulgt med på politikk siden valget i 1985. Ved hvert valg har alle politikere fra alle partier lovet å fjerne sykehuskøer og gi et bedre sykehustilbud. Det lover de fortsatt, problemene er ikke løst. Det er altså noe feil en plass, men det er ikke umiddelbart lett å finne feilen.

Det politiske markedet handler om å love løsninger som er slik at velgerne tror på dem. Nå er det en gang slik at velgerne tror på enkle budskap. “Nå skal vi bevilge mer penger for å løse dette”, er et budskap som går hjem. Ganske opplagt egentlig, siden det er slik det skjer i den private husholdning. Har man for lite drikke til en lørdagskveld, så bruker man noen flere penger til å kjøpe mer drikke. Nå er det imidlertid slik at det er forskjell på private husholdninger og statens pengekasse. Det krever imidlertid tankekraft for å forstå det.

Vanskelig å markedsføre

La oss anta to politikere som blir presentert for et problem. Den sosialdemokratiske politiker kan gi et enkelt svar på hvordan dette skal løses. Enten lover hun mer penger, et utvalg, flere ansatte til oppgaven eller en annen konkret løsning. Hun har makt til å kommandere folk/penger til å gjøre noe med problemet. Hva svarer den frimarkedsorienterte politikeren? Han kan ikke love mer penger eller flere ansatte til jobben. Han kan bare love at markedet vil løse det på en uforståelig måte.

Det er nemlig svært vanskelig å forklare hvordan markedet faktisk produserer varer og tjenester. Sett deg ned og beskriv i detalj hvordan en blyant blir laget, inkl. produksjonen av alle råstoffene, så ser du selv hvor vanskelig det er. På spørsmålet: “Hva skal vi gjøre med tørken i Etiopia som får mennesker til å sulte?”, svarer sosialdemokratene ganske enkelt: “La oss bevilge 10 millioner i nødhjelp for å hjelpe dem”. Det frimarkedlige svaret blir mye mer komplisert, og vil inneholde både elementer av frivillige bidrag og om at et fritt marked ville hindret krisen.

Selv om den liberalistiske løsningen er mye bedre, spesielt på lang sikt, så er den mye vanskeligere å selge. Og her er vi kjernen av problemet. Liberalister kan ikke love velgeren konkrete løsninger. Rett og slett fordi det frie markedet er slik at mennesker frivillig velger sine arbeidsoppgaver og at dette skjer desentralisert. Alle vet at politikk handler om å gi løfter, komme med utspill. Således stiller en politiker som ikke kan love allverdens svært svakt.

Nå kan imidlertid liberalister love en del, det gjelder spesielt det å fjerne lover og reguleringer. Disse virker imidlertid ofte indirekte. Når det gjelder det å love konkrete, aktive statsløsninger, er liberalisten akterutseilt. Den markedsliberale løsning slår kun gjennom hos de som tenker nøye igjennom hva som er effekten av ulike vedtak og dermed forstår at det frie marked fungerer best. Dessverre er det slik at et flertall av velgerne ikke gjør det.

Hva er så løsningene på dette problemet? En løsning kan være å rett og slett avskaffe det politiske marked. Denne løsningen har imidlertid det klare minus at man først må erobre det politiske markedet for at den kan settes ut i livet. En annen løsning kan være det å henvende seg til de som igjen kan påvirke andre. De tenkende som de ikke-tenkende tror på og gjør som. Dette er en strategi som benyttes ganske mye, og det er ingen tvil om at liberalismen er på fremmarsj.

En mulighet er å prøve og gjøre vår styrke til en styrke også politisk. Det frie marked er desentralisert, fleksibelt, åpent og tolerant overfor ulike løsninger. Liberalister derimot er kjent for sin bastante og bombastiske stil. Dette stemmer lite overens med typen løsninger som faktisk produseres i markedet. Kanskje er det klokt å være nyanserte i forhold til hvordan et liberalistisk samfunn faktisk blir seende ut. Dette kan appellere til nysgjerrigheten til folk og skape sympati og interesse. Og erfaring har jo vist at folk som blir interessert i liberalismen, er liberalister selv to år senere.

Emneknagger:

Kommentarfeltet er stengt.