Knapt to dager efter at nominasjonsmøtet i Akershus FrP ikke renominerte Fridtjof Frank Gundersen, kommer meldingen om at han har meldt seg ut av partiet han ble headhuntet til. Av Carl I. Hagen. På karneval. Begge var utkledd.
Ingen lagspiller
Slik viser det professorale orakel at han ikke er noen lagspiller, og aldri har vært det. Fridtjof Frank Gundersen er en solospiller, han bryr seg kun om seg og sitt. Dette har preget ham i alt hans virke som kandidat for og medlem av FrP.
Gundersen har vært førstekandidat for Akershus FrP i alle stortingsvalg siden 1981, og med unntak av en periode i Sosialkomiteen har han hele tiden sittet i Utenrikskomiteen. En prestisjetung komite, der Gundersen har kunnet sysle med seg og sitt. For i FrP er man ikke så opptatt av utenrikspolitikk. Som Carl I. Hagen sa det i en landsmøtetale i 1989 da han klaget på for mye utenriksstoff i NRK: «Ingen bryr seg om det som foregår langt utenfor Norges grenser.» Samtidig druknet sovjetiske soldater i en atomubåt som havarerte utenfor norskekysten.
Meldte seg inn i 1990 – skulle lære FpU liberalisme!
Gundersen meldte seg inn i FrP i 1990, efter at FpU-landsmøtet hadde vedtatt ja til partnerskapslov og ja til fri innvandring. Hans begrunnelse for å melde seg inn var at det nå var nødvendig å lære FpU om hva liberalisme er. Slik beviste han sin arroganse. For Fridtjof Frank Gundersen er ingen liberalist, om han noensinne var det. Han er en klassisk konservativ efter vest-europeisk mønster; verdikonservativ og markedsliberal. Og Gundersen er mer av alt; mer verdikonservativ (for ikke å si reaksjonær) og mer markedsliberal enn vanlig på høyresiden.
Derfor kom hans stadig utfall mot likestilling og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Slik kunne man bl.a løse arbeidsledigheten, sa han i 1993. Ved å sende kvinnene til kjøkkenbenken.
Saboterte nesten EØS-avtalen
Hensikten med å delta i en demokratisk organisasjon skjønte han ikke. Derfor brukte han mye energi på å sabotere FrPs EØS-syn høsten 1992, som forlengst var avklart av landsmøte og høringer i partiet. Han spilte poker med EØS-avtalen, men lyktes heldigvis ikke. Den ble berget av det partidemokratiet han nå så høylytt savner.
Støttet Simonsen i 1991- for å sabotere regjeringsdeltagelse
Sist Carl I. Hagen ville gjøre FrP stuerent for regjeringsdeltagelse, I 1990/91, gjorde Fridtjof Frank Gundersen sitt beste for å sabotere da også. Han holdt valgtalen for Jan Simonsen, som slo ut John Alvheim som nestformann. Dermed ble det umulig for Høyre og KrF å samarbeide med Fremskrittspartiet. Jeg lurer på om Carl I. Hagen har tenkt på om han har bruk for fiender, med venner som Fridtjof Frank Gundersen.
Kastet ut liberalistene i 1994
I 1993/94 var han med på å kaste den liberalistiske fløyen og de programlojale storingsrepresentantene ut av FrP. Da var det lojaliteten til Carl I. Hagen som var hans valgprogram. Og det føltes sikkert godt å bli kvitt alle som var mer liberalistiske i sin grunnholdning.
At han ikke er liberalist, beviste han grundig allerede på FrP-landsmøtet i 1990, da han uttalte om innvandringspolitikk og flerkulturelle samfunn at «like barn leker best». Slikt ville aldri en ekte liberalist ha som holdning.
Det er kanskje ikke så rart at Gundersen ikke vil delta i de siste dagenes markering mot rasisme og nynazisme, heller.
Nasjonalist – og hva mer..?
Da Gundersen vant nominasjonskampen om 1.plassen på Akershus FrPs liste mot Jan Erik Fåne 17.januar 1993, listet Gundersen i sin valgtale opp alt han ikke var – og konkluderte med at han var nasjonalist..
I 1987 fikk Gundersen tilsendt et eksemplar av en liberalistisk skoleavis, med en artikkel om nynazistenes herjinger. Skrevet av undertegnede. Som svar på forespørselen om en kommentar til innholdet sendte Gundersen meg en liten bok. Det var en forsvarstale fra landssvikoppgjøret i 1945, og ble holdt av Vidkun Quisling.
Verden går videre. Uten Fridjof Frank Gundersen.
Heldigvis.
