Diverse, Magasin

FrP – som en hodeløs høne

Det finnes liberalister som fortsatt tror FrP har noen rester igjen av liberalisme, til tross for alt Hagen, Jensen og co. gjør for å bevise det motsatte. Nå har FrP gjort enda mer for å overbevise oss alle at partiet er virrer rundt som en hodeløs høne, helt uten ideologi.

FrP og regjeringen har uten store problemer laget en avtale om revidert nasjonalbudsjett, og i noen av de avisene som fortsatt utkommer fremstilles det som en sensasjon. Til tross for at FrP både i 1985 og i 1989 laget budsjettavtaler med hhv. Willoch- og Syse-regjeringen. Også Bondevik I laget avtale med FrP.

Men som Lberaleren tidligere har nevnt, de 3 opposisjonspartiene som hver for seg kan danne flertall med regjeringen kan også sammen danne flertall mot. Og det gjøres nå oftere og oftere. Slik styrer Hagen og Halvorsen Norge – fra tribunen.

For en liberalist er det om å gjøre at staten er så liten som mulig, fordi en stor stat med store skatter og avgifter er en innskrenkelse av individets personlige frihet; en av de naturgitte rettighetene individet har. Så selv om også liberalister må gjøre pragmatiske prioriteringer innenfor eksisterende budsjetter og system, så er det overordnede målet å slanke staten. Slik har det også vært for FrP – inntil nå. Man har alltid kunnet stole på at FrP går inn for konkurranseutsetting, privatisering og nedsalg av statlige eierandeler i privat næringsliv. Slik er det ikke lenger. Stoltenberg-regjeringen foreslo å redusere div. statlige eierandeler, noe som Bondevik II følger opp i sin stortingsmelding om statlig næringsvirksomhet m.v. Men nå har FrP plutselig snudd opp ned på tidligere standpunkter. FrP går ikke lenger inn for nedsalg; det overordnede målet om slanking av staten, redusere skattebyrder og øke omfanget av privat sektor gjelder plutselig ikke lenger. FrP er helt på linje med ex-marxisten Gerd-Liv Vallas LO. Og dette er blitt APs store kattepine i opposisjon. Hvordan kan Ap innta et standpunkt som virker mindre sosialistisk enn FrP? Liberaleren påstår at det er umulig, og derfor vil Ap, SV og FrP igjen danne flertall mot regjeringen. Tragisk!

Efter valget så Liberaleren store muligheter i det nye stortingsflertallet, uten SP på vippen. Men det er flere mulige flertall i Stortinget, et av dem er alliansen mellom de sosialdemokratiske partiene på Stortinget; Ap, SV og FrP. Vi vil gjette på at heller ikke KrF gråter over dette vedtaket. Dessverre ser det ikke ut til at media vil avkle FrP deres retorikk i forhold til partiprogrammets formuleringer. Det vil Liberaleren ta tak i, i en utvidet kommentar senere.

Det originalt sammensatte sosialdemokratiske flertallet har også laget en ny barnehavepolitikk, ved at FrP har løpt fra tidligere standpunkter og kommet SV imøte. Sammen har disse to tribunepartiene presset Ap inn på geledd. Hva handler barnehavepolitikken om?

Det skal være en makspris pr. barn på 1500,- kr./mnd og Full barnehavedekning innen 2005. Dette kan bety at tilskuddet til barnehaver vil dekke 80% av de totale utgiftene pr. barn.

Dette er en helomvending fra FrP. Tidligere ville partiet samle både kontantstøtte, barnetrygd og barnehavesubsidier i en samlet overføring til barnefamiliene. Så fikk det bli den enkelte families valg å være hjemme med barn, bruke dagmamma, barnepark, barnehave eller andre muligheter. Barnehaveloven skulle liberaliseres slik at det å bygge og drive barnehaver skulle bli enklere. FrPs fokus var at barns oppdragelse er foreldrenes ansvar, og at offentlige barnehaver ikke var spesielt positivt, hverken utfra dette ståstedet, eller det faktum at offentlig sektor blir for omfattende (se over). Idalet var foreldre som tar ansvaret, har frihet og mulighet til å velge, at barnehaver etc. er privat eiet og drevet, og at overføringsordningen er nøytral (barnehaveplass er en subsidiering av utearbeidende foreldre). Men med forliket, som de tre sosialdemokratene ikke vet hvordan skal gjennomføres (!) gjør FrP det stikk motsatte av det de tidligere har stått for.

Konsekvensen blir at flere private barnehaver kan gå konkurs (selv om Stoltenberg sier at det bare er å øke det offentlige tilskuddet nok!), eller alle barnehaver blir et statlig ansvar (som Siv Jensen (!) sa i Tabloid på TV2 idag 06.juni). Konsekvensen blir også at det offentlige – det være seg staten eller kommunene – får enda større kontroll over oppdragelsen av barn her i landet, ikke foreldrene. Borte er valgfriheten, slanking av statens ansvar (også på dette området), og en nøytral overføringsordning til samtlige barneforeldre.

Men konsekvensene stanser ikke der. For med dette vedtaket binder flertalls-opposisjonen regjeringens økonomiske handlefrihet kraftig. For det er ikke noe billig forlik, dette – selv om gjennomføringen er helt i det blå. Ingen, ikke engang kompromissmakerne, vet noe om tidsplanen for eller elementene i gjennomføringen.
På nok et område skal FrP være med på å pøse ut skattebetalernes penger, og det blir da vesentlig dyrere enn idag (siden staten nå skal dekke 80% av barnehavesubsidiene).

Hvilke konsekvenser får dette for den politikken regjeringen hadde tenkt å gjennomføre i perioden? Det kan f.eks bety at det blir mindre rom for skattelettelser – noe FrP vanligvis kjemper for (vi glemmer 1993-valgkampen et øyeblikk), og mindre til andre tradisjonelle FrP-prioriteringer, som helsevesen, politi og forsvar. Vi kan forestille oss populistene og de hemningsløse velgerfrierne Hagen og Jensen som i 2005 skal ta æren for barnehaveplass til alle, og samtidig kjefte på regjeringen for ikke å ha gjennomført satsning på politi, forsvar og helsevesen, og for ikke å ha innfridd løftene om skattelettelser. Selv om skylden for alt dette egentlig ligger hos Fremskrittspartiet.
I tillegg vil FrP altså bremse nedsalg av statlige eierendeler i næringsvirksomhet. Alt ialt er dette konsekvenser av denne sosialdemokratiske alliansens politikk som få ville trodd at FrP skulle skape flertall for før valget.

Hagen og Jensen er iferd med å skusle bort gode muligheter for å gjøre mye som FrP faktisk hadde på programmet før 2001-valget.

Men slik er det med populister. De virrer rundt som hodeløse høns, og inntar det standpunkt som til enhver tid kan gi velgergevinst. Helheten forsvinner, starlige utgifter øker, og renten vil gå opp. Vanlige folk får svi.

FrP vil ikke bli husket som partiet som fikk Norge til å ta et langt skritt i retning av liberalisme – men istedet for å ha skuslet bort muligheten til å ta dette skrittet.

Liberalismen beklager at Hagen og Jensen er omvendt til sosialdemokratisk populisme.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer