I dag, tirsdag 11. juni, gjorde Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet en avtale om full barnehagedekningen, samt maksimaltakst på 1.500 kroner.
Fra og med 1. august 2004 vil maksimaltaksten for en barnehageplass være 1.500 kroner. Fra 1. august 2003 vil maksimalprisen være 2.500 kroner.
Forliket er sikret flertall på Stortinget. I tillegg er det enighet om å innføre en lovfestet rett til barnehageplass for alle barn. Kommunene skal ha plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser.
La oss være de første til å minne på at full barnehagedekning har vært lovt før, uten resultat. Politikerne har også ønsket reduserte priser, uten å lykkes på dette området heller. Forskjellen på dagens løfter i forhold til tidligere, er at dagens avtale skal være forpliktende for de fire partiene.
Som liberalist bør en være skeptisk til løftene fra ”barnehagekameratene”. Ordningen vil koste 5,5 milliarder kroner når hele ordningen er faset inn. Det betyr økte offentlige utgifter, og dermed mindre sjanse for betydelige skattelettelser. For oss som er liberal er skattepolitikken blant det mest sentrale i ideologien.
Det er også rimelig usunt at partiene ikke er enige om inndekningen i løftene. Det betyr store sprik i hvordan pengene skal hentes.
Det er også vanskelig for en liberalist å svelge at politikerne skal bestemme både hvor mange barnehageplasser det skal være, pluss prisen for disse. Dette skal markedet selv gjøre. Politikerne har bevist gang på gang at de ikke kan regulere markedet på en god måte, slik at løsningen blir tilfredsstillende for folk flest. Det vil de ikke kunne gjøre denne gangen heller. Hadde jeg eid en barnehage, ville jeg ha protestert vilt dersom politikerne skulle bestemme hva taksten skulle være i min barnehage. Faktisk er dette et brudd med eiendomsretten og friheten til hver enkelt barnehageeier.
Det er selvsagt ikke vanskelig å forstå frustrasjonen til alle foreldre og foresatte som ikke får plass til sin unge i en barnehage. Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange reagerer på dagens taksten. De er skyhøye, altfor høye i forhold til hva de kunne ha vært. Likevel har politikerne skylden for dette.
Kravene for å drive barnehager er altfor strenge. Det betyr større kostnader enn det som kunne ha vært tilfelle. Det har også vært en enorm forskjell på rammevilkårene for private og offentlige barnehager. Dette har ikke stimulert til privat utbygging i stor nok grad. Noe som igjen har ført til for få plasser og for høye priser.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet burde ha sett på hva som er galt med dagens barnehagepolitikk istedenfor å lage et system som kan bli ennå verre. Dagens løfter om satsing på barnehager trenger ikke å bli til det bedre, i hvert fall ikke hvis en tenker helhetlig. Denne dagen kan bli svært grå for oss liberalister. Mye av det vi står for har fått seg en smell med dagens avtale.
