Ukategorisert

Et stramt budsjett, men …..

Samarbeidsregjeringen har lagt frem sitt første hele budsjettforslag, basert på egen politikk. Budsjettforslaget er stramt, men det er ikke nok til å glede et liberalt hjerte.

Regjeringen presenterer i dag et stramt budsjett, med en svært lav utgiftsvekst. Budsjettet vil bidra til å dempe presset mot rente og kronekurs.
Det er likevel et forslag som skal få problemer med å bli vedtatt i Stortinget. Det er lagt ut svært lite lokkemat til både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Regjeringen foreslår skatte – og avgiftslettelser. Veldig mye av dette er vedtatt i 2002, men må betales i 2003. Det er kun foreslått vel 600 millioner i nye lettelser. Det er skuffende for oss liberalister, som mener skatt er tyveri.
Regjeringen burde ha foreslått lettelser som er langt større enn det som er tilfelle i dette forslaget. Det er mulig å lage et stramt budsjett selv om det gis skatte – og avgiftslettelser. Kutt i offentlig sektor kunne ha vært betydelig større. Det ville selvsagt ha vært vanskeligere å få forslaget vedtatt med slike kutt. Likevel har regjeringen lagt ut så lite lokkemat allerede, at nye kutt hadde ikke gjort situasjonen mye verre, i hvert fall ikke når det kompenseres med skatte – og avgiftslettelser.
Vi registrer at lite gjøres på alkohol. Det betyr at regjeringen ikke vil gjøre noe med kriminaliteten med smugling, til tross for en ganske fruktbar debatt tidligere i sommer.

I skolen styrkes basisfagene. Likevel fortsetter regjeringene med gimmicken om blant annet bonus – og demonstrasjonsskoler. Slike gimmicker gjør ikke skolen bedre. Grunnleggende endringer må til i organiseringen av utdanningssektoren. Denne endringen ser en lite av i dette forslaget, bortsett fra at Samarbeidsregjeringen fortsetter å være positiv til en del private løsninger.
Vi skal også nevne at regjeringen setter av penger til forskning og penger til Kvalitetsreformen for universitet og høgskoler. Likevel spørs det om disse økte bevilgningene er nok til å heve kompetansen for studentene i stor nok grad.

Regjeringen vil arbeide aktivt mot fattigdom i Norge og internasjonalt. Utviklingshjelpen økes med 856 millioner kroner fra 2002-budsjettet. Dermed kommer bistanden opp i 0,93 prosent av bruttonasjonalinntekten. Målet til regjeringen er 1 prosent av BNI.
Regjeringen burde ha brukt mindre krefter på U-hjelpen, men satset mer på frihandel. Det hjelper lite med økonomisk hjelp dersom utviklingslandene ikke får solgt sine varer i vårt markedet på grunn av alle hindringene som alle vet finnes.

Regjeringen imøtegår stortingets flertall i den såkalte barnehagesatsingen, noe vi beklager veldig. 1,7 milliarder økes i forhold til 2002 budsjettet. Regjeringen legger også opp til en maks pris på 2500 kroner, selv om den kalles gjennomsnittspris. Et ordvalg opposisjonen vil protestere på. Kontantstøtten økes også. Disse forslagene utgjør en formidabel satsing på barnefamilier. Det brukes veldig mye penger på denne gruppen. Penger som belastes hver enkelt skattebetaler. Prinsipielt blir dette helt galt, i hvert fall sett med liberale øyner.

For å holde stramme budsjettrammer, har Regjeringen valgt å redusere bevilgningene på en del områder. Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk og tilskudd til fergerederier foreslås avviklet. Dagpenge- og permitteringsordningen endres. Egenandelene innenfor helse øker for de som har lave sykdomsutgifter. Samtidig innføres imidlertid en ny ordning – et «tak 2» – for å hjelpe de som har store helseutgifter. Barnetrygden holdes nominelt uendret, og tilskudd til skolefritidsordningen reduseres.
Offentlig sektor er en gedigen klump. Det burde ha vært rom for større reduksjoner enn det regjeringen har klart. Det må være mulig å få til mer i en klump på over 560 milliarder. Det er skuffende at regjeringen ikke klarer å kutte mer for blant annet å senke skatter – og avgifter ytterligere.

Dette er det første forslaget Samarbeidsregjeringen har jobbet med på egen hånd. 2002 budsjettet overtok de fra regjeringen Stoltenberg. Derfor var Liberaleren snill for et år siden. Like snill kan vi ikke være i år. Det er skuffende at nye store skatte – og avgiftslettelser ikke ligger inne for 2003. Veldig skuffende faktisk, for oss som mener skatt er tyveri.
Hvis vi skal gi ros er det fordi forslaget er stramt. Det bør være grunnlag for lavere rente og mindre press på kronekursen. Det bør være hyggelige nyheter for alle som har gjeld og for næringslivet. Hyggelige nyheter burde ha vært skrevet med anførselstegn fordi dette forslaget skal få en hard kamp i Stortinget, før endelige vedtak gjøres.

Tags:

Comments are closed.

Fra arkivet

  • Joda, det drypper nedoverJoda, det drypper nedover
    Trickle down economics er blitt en slags vits. Men ikke la deg lure: Den stemmer.
  • Bærekraftsmålene – rett til gratis skole?Bærekraftsmålene – rett til gratis skole?
    Hva skal man ha krav på av skolegang? Og likestilling, det er vel alle for? Rent vann og energi bør vel alle også kunne få? Del 2 av en artikkelserie på fire om bærekraftsmålene.
  • Er det Trumps feil?Er det Trumps feil?
    Thor Steinhovden har skrevet en lettlest bok om bakgrunnen for hvordan amerikansk politikk er blitt som den er idag.
  • Godt nytt for pessimisteneGodt nytt for pessimistene
    I rapporten A World of Research presenterer Ipsos et utvalg av studier og analyser fra 2019, med innsikt om en rekke ulike temaer.
  • KommunazismenKommunazismen
    Den politiske avstanden mellom kommunisme og nazisme er mindre enn folk flest forstår.
  • Telling vi ikke likerTelling vi ikke liker
    Samfunnet har tatt inspirasjon fra dyrene i eventyret om den tellende geitekillingen. Lar du deg forbanne over å bli telt?
  • Den merkelige historien om syndeskattDen merkelige historien om syndeskatt
    Dominic Frisby skriver om alt våre formyndere har forsøkt å skattlegge for å endre adferden vår.