Israels statsminister kommer efter regjeringens invitasjon til Norge imorgen, og taes med til Molde, midt under Jazzfestivalen. Mange spør seg om motivasjonen for invitasjonen, og hensikten med besøket. Liberaleren har ingenting mot dialog, men anser dette besøket som unødvendig.
Ariel Sharon har fortid som general, og med mange tvilsomme aksjoner på rullebladet. Det er uenighet om han måtte gå av som forsvarsminister for 20 år siden, fordi han ikke forhindret israelskstøttede falangstyrkers massakre i flyktningeleirene Shabra og Shatila. Men gikk av, det gjorde han ihvertfall.
Tidligere AP-regjeringer og partinettverk slo seg på brystet da Oslo-avtalen ble inngått tidlig på 90-tallet. Men allerede da Netanyahu ble valgt som statsminister 17.mai 1996 var Oslo-avtalen død. Og ingen forsøk på gjenopplivning har lykkes så langt. Heller ikke hans efterfølgere Ehud Barak (AP) og nåværende Sharon har klart å skape noen fred med palestinerne. Interessen har det vel også vært så som så med. Uten at vi skal trekke kommentarene om selve konflikten for langt.
Imidlertid er det helt sikkert at det er andre enn Norge som er i front i forsøkene på å skape fred. USAs veikart og andre initiativ er langt viktigere å følge opp enn Oslo-avtalen. Den ligger på historiens skraphaug.
Siden Norge nå har en helt perifer rolle, mener vi besøket til en så omstridt statsleder som Ariel Sharon er helt unødvendig. Regjeringen har nok problemer som den har, om den ikke skal komme trekkende med verdens mest betente konflikt.
Noen spekulerer i Bondeviks behov for å roe ned Israel-lobbyen i eget parti og på høyresiden i norsk politikk. I så fall er dette en meget klønete måte å sikre sin troverdighet på. Han skyver alt av tvilere i spørsmålet fra seg. Og hvor skal Israellobbyen ellers gå? Til FrP? Så la dem gjøre det.
Å ta en statsminister fra det mange anser som en okkupasjonsmakt med til kongebjerken i Molde, et av symbolene på Norges frihetskamp fra siste verdenskrig, oppleves av mange som veldig provoserende. Det forstår vi godt. Som et sted for dialog er det sikkert fint. Men kan man ha noen meningsfylt dialog med Sharon på dette stedet, burde vel hans motpart være tilstede?
Og det er greit at statsministren er stolt av hjembyen, som denne uken huser den årlige jazzfestivalen. Fredeligere folk enn jazzelskere er det vanskelig å tenke seg.
Men dit Sharon reiser, kommer det også massive politioppbud og demonstranter av ymse slag. Da er det stor sjanse for at årets jazzfestival i Molde vil gå inn i historien som en av de minst fredelige.
Det beklager vi.
