Ukategorisert

Samfunnsplanlegging er vanskelig!

For fire år siden begynte Richard Ekhaugen på lærerutdanningen og ble forespeilet at det ville være kamp om hans arbeidskraft når han ble ferdig.

Etter endt utdanning er han uten lærerjobb til høsten. Den gang ”trengte skolen 5000 lærere og førskolelærere, og Norsk Lærerlag spådde at i 2005 ville tallet være ti tusen.” ”juni-tallene fra Aetat viser at 3000 lærere nå er uten arbeid”.

Det vises seg stadig at spådommer om hvordan samfunnet skal utvikle seg ikke viser seg å holde mål. Verden er dynamisk, den endrer seg. Og den endrer seg ikke alltid slik man ønsker det. I tilfellet med skolen kan man heller ikke skylde på det private markedet slik man kan i enkelte tilfeller. Endringen skyldes politiske endringer, enten i kommunen, fylkeskommunen eller staten. Eller i kombinasjoner og samspill dem imellom.

Det er helt naturlig at samfunnet endrer seg. Det er ikke noe galt i dette siden det ofte skyldes teknologiske forbedringer eller at menneskers behov endrer seg. Antall ansatte i noen yrkesgrupper vil reduseres og andre vil komme til. En venn av meg som er økonom pleier å komme med følgende eksempel: For hundre år siden var det 3000 hestedrosjer i Oslo, ville det vært 3000 færre arbeidsledige dersom det fortsatt var 3000 hestedrosjer i Oslo?

Det kan således være bra at stillinger kuttes vekk, i skolen eller andre plasser. At noen jobbmuligheter forsvinner er trist for de som rammes, men det er ikke nødvendigvis negativt.

I det aktuelle tilfellet med utdanning er det imidlertid litt annerledes. Utdanning koster penger og norske studenter er sterkt subsidiert gjennom både undervisning betalt av staten og støtteordninger fra Lånekassa. Uten denne ordningen ville det være en vurdering foretatt av den enkelte om det ville være verdt innsatsen å satse på en viss utdannelse. Nå blir kostnadene lempet over på andre.

Dersom man kan lempe konsekvensene ved ens valg over på andre mennesker, vil menneskers valg endre seg. Hvis man subsidierer noe, får man mer av det. Vis staten byttet ut sin avgiftslegging av Mercedeser med subsidiering slik at bilene kun kostet 50 000 kr pr stk, ville mengden Mercedeser i trafikken øke betraktelig. De som ikke har Mercedes vil sponse de som har det.

På samme måten blir dagens studenter sponset av de som ikke studerer. Siden studentene statistisk sett er klart mer ressurssterke enn ikke-studenter, er det snakk om en netto overføring fra fattig til rik. Det blir selvsagt begrunnet av hensynet til de svake, det er jo helt naturlig å argumentere med at noe gagner folk når det i realiteten er en selv som tjener på det. Vi som spiller Risk skjønner i hvert fall hva jeg mener!

Det er således ikke noen grunn til å synes synd på Ekhaugen. Taperne er de stakkars skattebetalerne som har finansiert han og alle andre ”feil-studier”. De er ofre for feilaktig samfunnsplanlegging.

Mest lest

Arrangementer