Ukategorisert

U-hjelp – et dårlig virkemiddel

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til hvordan norsk bistand er blitt brukt i Mosambik. 53 millioner kroner skulle sikre folk strøm, men strømmen ble så dyr at nesten ingen hadde råd til den.

Eksemplet er bare ett av prosjektene som beskrives i en rapport fra Riksrevisjonen som skal vurdere effektiviteten av norsk bistand til Mosambik.
Ifølge Aftenposten er det første gang Riksrevisjonen vurderer bistanden til et av Norges hovedsamarbeidsland på denne måten, for å finne ut om målene er nådd.

Norge har de siste årene brukt mellom 300 og 350 millioner kroner årlig på ulik bistand i Mosambik, et av verdens fattigste land. Bistandsbudsjettet er mye større. Norge gir ca 10 milliarder i overføringer til såkalte u-hjelp gjennom statsbudsjettet, et formidabelt beløp som finansieres gjennom skatten jeg og deg betaler inn til staten.

Liberaleren er motstander av utviklingshjelp. Først og fremst av ideologiske grunner, men også fordi dette er en politikk som i liten grad fungerer slik hensikten skal være. Rike land kjøper seg samvittighet med betydelige beløp i utviklingshjelp, men nekter de samme landene tilgang til markedene slik at de får solgt sine varer. Det er en voldsom dobbeltmoral i dette.

Vi tror frihandel er det eneste som på sikt kan gi økt velstand for de landene som i dag betegnes som utviklingsland. De må få muligheten til å selge sine varer på vårt marked. Uten markedsadgang og like konkurransevilkår vil veksten utebli. Økonomisk vekst er en forutsetning for å komme ut av uføret.

Comments are closed.