Ukategorisert

Følger Hagen

Tidligere statsminister Kåre Willoch vil ha færre politiske partier i Norge.

Willoch følges av Erik Solheim, som også ønsker seg færre parti. Dermed følger disse tidligere topp-politikerne opp utspillet til Carl I Hagen fra forrige uke.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det politiske kartet kan bli enklere, mer oversiktig med færre politiske parti, men hvordan skal dette reguleres? Alle kan ønske, men verken Willoch, Solheim eller Hagen kommer med løsninger på hvordan de skal få et mer oversiktlig system.

I dag er det stort sett markedet som styrer. Medlemmene i hvert enkelt parti, og valgoppslutninger bestemmer ”levetiden” til partiene. Slik må det være. Ingen bør forbys, selv om det sannsynligvis ikke er hensikten med utspillet til noen av de omtalte herrene.

Alternativet er å gjøre om valgloven. Øke sperregrensen, kanskje fjerne utjevningsmandatene. Det vil gjøre det vanskelig å komme inn i Stortinget, men et slikt virkemiddel gjør ikke kommunal politikken mer oversiktig. Det må også legges til at så vidt Liberaleren kjenner til har verken Carl I Hagen, Erik Solheim eller Kåre Willoch gjort fremstøt for å endre valgloven dramatisk.

Diskusjoner om valgloven ser Liberaleren frem til med glede, uten å ha et fasitsvar på hva som skal gjøres.

Land vi ofte samarbeidet med har færre politiske partier i maktposisjoner. Storbritannia og USA er noen eksempler, men virker det politiske systemet bedre der?

Debatten om færre aktører på det politiske kartet har kommet opp fordi flere ønsker et spill som ikke er så tilfeldig som i dag. Mange mener også at interessen for politikk kan øke med et ryddigere kart.

Færre parti vil føre til økt kamp om de politiske sakene i hvert enkelt parti. Hvis noen av dere syns Høyre virker vinglete med hva de sier i valgkampen og festtaler mot hva de gjør i regjering i dag, vil det som skjer i dag bare bli blåbær sammenlignet med hva som vil skje med færre aktører på kartet. Kampen om de politiske sakene vil bli stor i hvert enkelt parti. Det må den bli. Alle vil kjempe for sine saker.

Kan interessen øke?
Ja, kanskje. Likevel skulle en tro mange alternativer gir økt interesse og etterspørsel. Færre vil gi mindre valgmuligheter. Et slikt regnestykke virker i alle fall logisk.

Interessen for politikk kan økes på helt andre måter enn å gi færre sjansen til å påvirke de folkevalgte organene. Mer frihet til kommunene har Liberaleren allerede vært innom. Større skilnader mellom alternativene er et annet nøkkelord.

Mange vil reagere på at redaktøren i Liberaleren forsvarer det politiske systemet vi har i dag, fordi mindre politikk ville ha gitt mer liberalisme. Det er riktig. Det er likevel vanskelig å skjønne at færre partier vil gi mer frihet til oss som individ. De politiske ideologiene vil ligge fast i Stortinget, uansett om det blir færre aktører som kjemper om sakene. Styrkeforholdet vil bli det samme, selv om det blir færre partinavn på papiret.

Comments are closed.