Ukategorisert

Mer om budsjettet.

I går efterlyste vi mer dristighet og klarere retning i budsjettet. I dag skal vi peke på enkelttrekk og hva som burde vært gjort. Kritikken om at budsjettet er profilløst og lite dristig fastholder vi.

Handlingsregelen. Det viktigste er at regjeringen bryter den såkalte Handlingsregelen (setter grenser for hvor mye som kan brukes av avkastningen fra Oljefondet). Vi synes det grenser til det uanstendige å kritisere opposisjonen for å bruke for mye penger og holde steilt på Handlingsregelen – for så å ty til den samme finansieringskilden selv. Fremfor å ta smertefulle kutt. Regjeringen mister troverdighet med å gjøre slikt. Vi går ut fra at dette er prisen for å ha KrF i regjeringen. Og vår avsmak for dette partiet blir ikke mindre.

Boligskatten. Regjeringen har lovet å fjerne boligskatten i løpet av perioden. Det er ikke gjort, og dersom skatteløftene i Sem-erklæringen (12 mrd gjenstår) skal oppfylles, må hele boligskatten taes i valgåret 2005. Da er det åpenbart at det er et valgfrieri. Hadde man redusert boligskatten år for år, ville man i 2005 kunnet konkludere med ”løftet oppfylt!” I stedet blir det klassifisert som ”velgerfrieri”. Og det lille som taes nå er å erte folk

Fagforeningsfradraget. Venstre vil fjerne retten til trekke fagforeningskontingenten av på skatten. Vi går ut fra at H ikke er så uenig. I stedet økes beløpet som kan trekkes fra! Vi trodde at en ikke-sosialistisk regjering ville likestille organiserte og uorganiserte, ikke øke skattefordelene ved å være organisert! Hvis dette er en invitt til Ap, er den håpløs. Det er ikke slike symboler som teller.

Alkoholavgifter og grensehandel. Regjeringen får ikke flyttet rusbrusen inn på Vinmonopolet, og øker avgiften. Andre alkoavgifter kuttes kun symbolsk. Skal man få bukt med grensehandelen, øker forbruket i Norge og dermed sysselsettingen, så burde disse avgiftene vært kuttet drastisk. Gode virkemidler, populære (og for oss også riktige ideologisk). Dette er for puslete og blir bare dumt.

Andre skattelettelser. Toppskatten rammer i dag middelklassen, og det er en stor skare velgere. Høyre gikk til valg på å heve innslagspunktet betraktelig. I stedet blir det i takt med prisstigningen. Dokumentavgiften er en unødvendig skatt på omsetning av boliger. Venstre har gått til valg på flat skatt. Gis folk øket kjøpekraft i form av skattelettelser, trenger ikke bedriftene punge ut med store lønnstillegg. Det vil holde rentenivået lavt. I stedet klattes det ut, minimalt med skattelettelser, minimalt med avgiftslettelser, og små påplusninger på subsidier etc. Vi kunne sikkert tatt med flere her, men vi har allerede nevnt boligskatt og alkoholavgifter.

Barnehaveforliket – prioritering. Et eksempel på opposisjonens påføring av utgifter uten inndekning. Vi har nevnt dette mange ganger, og gjentar det gjerne; De som allerede har, får lavere pris. De som ikke har plass, kan se langt efter den. Idiotisk.

Egenandel medisiner. Selv er jeg kronisk syk, og bruker ca. 1600 kr i året på medisin jeg må ha. Det vil si i underkant av 140 kr/mnd. Ikke mye, selv med lav lønn. Jeg er for egenandeler for å hinder overforbruk, men å øke taket med 80% er å provoseere store velgergrupper og John Alvheim. Hvis man har bestemt seg for at budsjettet er usosialt, er det bare å trekke frem dette forslaget. Hvorfor lager regjeringen slike symbolsaker? Det er en gåte.

Kommuneøkonomi. Kommunene har aldri fått mer penger, men klager likevel. Ap er ute og fisker hjelp, og ber sine lokale høvdinger om å skape et kommuneopprør. Gad vite hva Gro hadde sagt i sine velmaktsdager om H-ordførere hadde gjort det samme? Det beste hadde vært å hente inn alle rådmenn på kurs og peke på hva de bør gjøre for å renske ut unødvendige oppgaver og utgifter, effektivisere etc. Og disiplinere Stortinget når det gjelder øremerking og nye oppgaver. Det må bli slutt på begge deler. Og så er det på tide at de stedene der det faktisk bor mest folk i landet (de store byene) får midler til å løse utfordringer både på samferdsel, utdannelse og helse.

Samferdsel. Se hva vi har skrevet i avsnittet om kommuneøkonomi. Det må bli slutt på å bruke pengene til broer og tunneler der det ikke bor folk (nesten).

Samlivskurs (!). Finnes det ikke grenser for hva staten skal drive med? Nå må det bli slutt på å blande staten bort i alt mellom himmel og jord i privatpersoners liv. KrF-kloen vises.

LO bråker som vanlig, om at budsjettet ikke inneholder noe mot arbeidsledighet. De vil ha penger, vi vil ha skattelettelser. Men LOs dobbeltmoral er velkjent: Under Willoch sto det et banner på Youngstovet med ”80000 ledige – Willoch må gå”. Med dobbelt så mange ledige under Gro sto det ingenting. LO kan bare holde kjeft, og sørge for moderate lønnsoppgjør, slik at prisene og renten ikke stiger. Da er det håp for norsk økonomi.

Det er langt mellom partienes merkesaker i dette budsjettet. Det er langt mellom de store krafttakene for noe som helst. Derimot er det mye å irritere seg over. Hvis regjeringen skulle falle på dette budsjettet, vil folk flest spørre seg hvorfor denne regjeringen i det hele tatt satt så lenge.

Var det slik Per Kristian Foss hadde drømt om å fremstå som finansminister? Da er vi usigelig skuffet!

Tags:

Comments are closed.