Ukategorisert

Ja til politisk TV-reklame

28. august i år hadde Liberaleren en artikkel på trykk der vi på en enkel måte spurte om Tor Mikkel Wara støttet forbudet mot politisk reklame i TV. Nå er svaret kommet, og vi gir deg Wara sitt innlegg i sin helhet.

Av Tor Mikkel Wara

Noe forsinket er jeg blitt oppmerksom på at min gamle venn Bjørn Magne Solvik stiller meg et spørsmål 28. august på Liberaleren. Han lurer faktisk på om jeg støtter forbudet mot politisk reklame på TV. La meg bare slå fast med en gang: Jeg støtter ikke forbudet mot politisk reklame på TV. Jeg mener først og fremst at et slikt forbud er i strid med grunnleggende ytringsfrihet. I tillegg mener jeg at forbudet lager et tåpelig og høyst usaklig skille mellom de ulike medier.

Så til det konkrete medieoppslaget som ligger til grunn for forvirringen. De fleste mediehenvendelser jeg mottar er i egenskap av PR-rådgiver. I det konkrete tilfellet ble jeg ikke spurt om jeg støttet et forbud. Selvsagt gjør jeg ikke det. Men mediene var bl.a interessert i om PR-rådgiveren mente 1) at dette var noe jeg ville anbefale partien å ta i bruk og 2) om jeg trodde dette ville få et stort omfang. Svaret på disse spørsmålet er mere faglig enn politisk – og mitt svar på begge spørsmål er i utgangspunktet nei.

Begrunnelsen min for dette er ren kost-nytte. Partiene er relativt fattige og TV-reklame er relativt dyrt. For politiske partier vil kostnadene være større enn forventet nytte. Politikerne får så mye redaksjonell omtale i valgkampene – om de vil det eller ikke – at de normalt vil ha mere å hente på å sette ressursene sine inn på å tenke gode og kloke tanker på hvordan de skal nå igjennom med sine budskap i all den ”gratis” omtale de får. Snudd litt på hodet kan det illustreres med f.eks TV-reklame for shampo. Nettopp fordi shampo ikke har noen redaksjonell omtale av sine produkter, blir TV-reklame effektivt. Hadde shampo fått like mye redaksjonell omtale som politisk partier – ville denne omtalen ha forstyrret og overskygget TV-reklamen slik at nytten trolig hadde blitt mindre enn kostnadene. Alle undersøkelser viser nemlig at redaksjonell omtale har høyere troverdighet enn kjøpt reklame.

Har så en opphevelse av forbudet ingen praktisk betydning? Jo, selvsagt. For det første vil TV-reklame være en sikkerhetsventil et parti kan bruke i en situasjon hvor de eller deres sak enten ignoreres eller systematisk blir forvrengt. For det andre rammer dagens forbud ikke bare politiske partier – men alle politiske ytringer. Det betyr at organisasjoner, fagforeninger, næringsinteresser eller aksjonsgrupper som ønsker å fremme sitt politiske syn gjennom TV-reklame blir rammet av forbudet. Det er selvsagt et alvorlig inngrep mot ytringsfriheten.

Kåre Valebrokk vil, etter min mening, ikke tjene mye penger på politiske partier. Muligens vil han vil kunne tjene mere på organisasjoner som har et politisk budskap. Kåre Valebrokk er en gammel liberaler, så det er all grunn til å tro han når han snakker for ytringsfriheten. Det fritar han imidlertid ikke få å kunne ha et hederlig kommersielt motiv: Faller forbudet mot politisk reklame med en prinsipielt begrunnelse – så vil også et annet forbudet mot TV-reklame trolig falle: Nemlig forbudet mot TV-reklame for legemidler. Og det er i aller høyeste grad et kommersielt interessant markedet for TV2.

Les artikkelen som er bagrunnen for Tor Mikkel Wara sitt svar

Tags:

Comments are closed.