Diverse

Feig innvandringspolitikk

Det er skuffende at regjeringen lar frykt og bekymring vinne over frihet når det gjelder innvandring fra EU-land.

Sier likevel nei til fri arbeidsinnvandring er overskriften som lyser mot meg fra Dagsavisen. I ingressen slåes det fast:

Regjeringen snur, og sier nei til fri flyt av arbeidskraft til Norge fra det utvidede EU fra 1. mai. Flere midlertidige innstramminger skal innføres på ubestemt tid.

Det er trist at ikke regjeringen tør å være litt modige her. Bondevik beklager innstramningen men sier at Norge ikke kan stå alene når andre land strammer inn. For noe tull! Det er når andre svikter at det er viktig at man står på det man mener. For da er det ingen andre som kan gjøre det riktige.

Liberaleren mener det bør være en selvfølge at alle verdens mennesker får komme til Norge for å søke lykken. Å la mennesker fra nye EU-land få lov til dette vil være et skritt i riktig retning. Å innføre arbeidstillatelser er et typisk eksempel på planøkonomisk regulering. Dagavisen skriver: “De som kommer for å ta seg arbeid i Norge må ha arbeidstillatelse. For å få det, må de ha fulltidsjobb og egnet bolig.

Hva slags mennesker er det som kan skaffe seg slikt? Jo, mennesker med kontakter og rikdom. De med mest aktive ressurser. De som derimot bare har en drøm og sin egen innsats, de med potensielle ressurser, de klarer ikke å bryte igjennom. Man innfører i realiteten gamle klasseskiller der de som allerede har noe, får komme seg opp, mens de som er nede, ikke får den samme muligheten. Hva ville verden vært dersom de fattige ikke ville fått reist på lykke og fromme for å søke lykken i et nytt land? En mye mer urettferdig og fattig verden!

Dessverre er jeg nødt til å skrive litt mer. Grunnen er rett og slett det som kan kalles FrP-syken, og kanskje etterhvert også Erna-syken hvis vi har uflaks. Denne går i korthet ut på følgende:

Vi har offentlig alderstrygd. Lever du lenger, så blir det dyrere for skattebetalerne. Vi må derfor begrense menneskers levealder for å hindre utgifter for skattebetalerne.

Merkelig eksempel spør du kanskje? La meg ta et annet eksempel:

Vi har offentlig barnetrygd og statlige barnehager. Får du barn, så blir det dyrere for skattebetalerne. Vi må derfor ha barnefødselskontrollører for å kontrollere barnefødsler for å hindre utgifter for skattebetalerne.

Syke eksempler. Ja, helt enig. Men det er samme argumenter som FrP-ere (og en del andre, men spesielt utbredt blant “FrP-liberalister”) bruker for å nekte innvandring. Vi har velferdsytelser for innvandrere. Kommer det flere innvandrere, så øker disse. Vi må begrense innvandring for å hindre utgifter for skattebetalerne.

Argumentet suger, det suger så inderlig. Det man gjør er å bruke et offentlig inngrep i menneskers frihet (velferdsordninger/alderstrygd/barnetrygd) til å krenke menneskers frihet (innvandre/få barn/leve lenge). Hvis frihetsforkjempere tenker slikt, kan sosialister bare lene seg tilbake og la liberalister selv sørge for et gjennomregulert samfunn, for de som lider av denne syken surrer rundt i en ond sirkel. Et inngrep begrunner et nytt inngrep som begrunner et nytt inngrep.

Det er ganske lett å forklare hvorfor argumentet brukes mest aktivt på innvandringspolitikken. Det er et vikarierende argument for å tilfredsstille menneskers fordommer i stedet for å stå opp mot dem. For FrPere er det en psykologisk tilpasningsmekanisme. For å overleve i et innvandringsfientlig parti, må de med et liberalt grunnsyn finne en metode for å leve med o9g begrunne en restriktiv politikk. De griper da begjærlig det økonomiske “det øker skattene” argumentet og driter i at det bygger på et falskt grunnlag.

Ikke misforstå. Jeg støtter alle kutt i skatter, inkludert avskaffelse av alle velferdsordninger for innvandrere, på lik linje med avskaffelse av f.eks. barnetrygden. Det er imidlertid her fokuset må rettes, ikke mot friheten som ligger i å flytte over en landegrense eller få barn. Friheten må alltid opprettholdes og forsvares!

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Borgar
Borgar
16 years ago

Når LO står frem som frontkjempere for begrensninger, får jeg inntrykket av at dette er sosialitisk solidaritet i praksis, som et lukket burdagsselskap hvor kaka allerede er bakt.
Det som er synd er at dette vil skade norge økonomisk, og det rammer vel også LO m/medlemmer?