Ukategorisert

Kulturnasjonalisme på norsk

En ekkel nasjonalisme sprer seg over hele det kulturelle spekteret. Sammen med antiglobal frihandelskritikk utgjør den en stor trussel mot vår frihet. Dagens artikkel handler om øl, opera og primitive ideer.

Ringnes er solgt til danskene. Det har vært ramaskrik. Eierne har unnskyldt sine handlinger, men er blitt gjennomskuet, alle skjønner jo at de har tenkt profitt. Nå er ølet ikke lenger nok, katastrofe. Vi selger kulturen vår. Vi selger arbeidsplassene våre.

Ny opera skal bygges i Norge, landet trenger jo en opera, må vite. Den må være norsk, ligge i fedrelandet. Det utenlandske er ikke bra nok. Italienske tenorer må bekjempes, gjennom dårlig kopiering. Lenge leve det norske.

Finkulturen – øl – forener krefter med forfinet-kulturen i en nasjonalistisk kamp, en kamp for det norske. Ideologisk får vi en kombinasjon av nasjonalisme og proteksjonisme, en av de farligste blandingene som finnes. ”Når varer ikke krysser landegrensene, vil soldater gjøre det”, var det en gang en klok mann som sa.

Ølet bringer på mange måter logikken ut av operaspørsmålet og nasjonalismespørsmålet. Det viser hvor dum og primitiv nasjonalismen er. Vi husker vel alle de aggressive reaksjonene som dukket opp da Tou-øl skulle lages andre plasser enn i Stavanger. Her skulle man ta vare på de lokale arbeidsplassene. Det var lokal kultur. Tenk om ølet ble lagd i Oslo, med arbeidsplasser der. Samme argumentasjon som danskene nå møter når de vil eie Ringnes. Vel, nå er ikke selve produksjonen flyttet ennå, det er jo en liten forskjell.

La oss nå overføre tanken på opera. Hvorfor ha en opera i Oslo. Hvorfor ikke heller i Bergen? Eller begge plasser? Pluss en på Nordkapp, selvsagt. Nasjonalisme-logikken i sin konsekvens, 19 opera, eller en for hver kommune, eller kanskje helt ned på individ-nivå. Hundre prosent musikalsk selvberging.

Jeg latterliggjør gjerne de som kjemper for primitiv nasjonalisme. De fortjener ikke bedre. Deres primitive selvgodhet leder som regel til begrensninger av handel og utbredt proteksjonisme. Selvgodhet og dumhet er andre merkelapper som passer godt. Forestill deg en verden uten handel. Forestill deg en verden der du skulle brygge alt øl selv. Forestill deg en verden der du måtte synge all musikk selv.

Handel er en naturlig og nødvendig del av et ethvert sivilisert samfunn. De som kjemper mot det er barbarer. Gjennom arbeidsdeling og bytte kan mennesker nyte godt av andre menneskers arbeid på en fredelig måte, til fordel for alle parter. Det er enkelt å vise – gjennom teorien om komparative fortrinn – at alle parter tjener på handel, selv om noen er flinkere enn andre på alle områder.

Gjennom markedsmekanismene beveger arbeidskraft, kapital og produksjon seg dit den er mest verdsatt. Noen tror at dette er en død prosess, en upersonlig prosess, noen stygge markedskrefter som bare flytter seg av seg selv. Dette er en misforståelse. Det er klart at man ut ifra et rent profittmotiv tjener på å følge dette blindt.

På samme måte som man vil tjene på å la være å jobbe 8 timer i døgnet og i stedet jobbe 16 timer hver dag, pluss lørdag og søndag, selvsagt. Å tro at mennesker setter profitt over alt bygger på et primitivt og forenklet syn på mennesker og økonomi. Utbredt både blant sosialister og markedsliberalister. Mennesker er tenkende og handlende (på engelsk skiller man mellom action og trade, jeg kjenner ikke noe norsk skille, mottar gjerne forslag på løsning på det problemet) med ulike preferanser og varierte livsmål, ikke bare mellom mennesker, men også hos det enkelte individ. Vi har varierte livsmål der profitt ikke er den eneste drivkraften.

Grunnen til at profitt likevel er så sentralt er effektivitetshensyn. Gjennom å følge markedskreftene kan man maksimere produksjonen i forhold til input, enten det er penger eller andre produksjonsfaktorer som for eksempel arbeidskraft. Det er dumt å jobbe 10 timer for å produsere noe, når man kan få produsert like mye med 8 timers arbeidsinnsats.

Det er verdt å merke seg at all handel skjer frivillig. Når noen påberoper seg at de er nødt til å selge Ringnes, betyr det at de ikke har skjønt at de faktisk har et valg og at de foretar et verdivalg. De prioriterer profitt over fortsatt eierskap. Dersom noen ønsker å hold eRingnes norsk, så får de legge tilstrekkelig med penger på bordet til å kjøpe det. Tilstrekkelig med egne penger, selvsagt! Carlsberg selger sikkert om prisen blir høy nok!

Så liberalismen og frihandel gir rom for å hindre salg på en legitim måte dersom man ønsker det sterkt nok. Det vi tar avstand fra er påtvunget fravær av handel, og det er det nasjonalistene og proteksjonistene kjemper for.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Albert
Albert
16 years ago

Bra innlegg, fordi Ringnes har vært meget enkle å gjennomskue og fordi markedskreftene ikke nødvendigvis må fungere primitivt. 1) Jeg ser ikke på øl som finkultur. Finnes det virkelig noen som gjør det? 2) Du sier om opera: “Den må være norsk, ligge i fedrelandet. Det utenlandske er ikke bra nok”. Betyr det at du mener at alle ansatte ved Den norske opera i Oslo skal ta flyet frem og tilbake til Italia, Sverige, India, etc. hver dag? Eller at de bør ta med familiene sine og flytte dit fordi Norge ikke har en tradisjon for dannelse og kultur? Bare… Read more »