Ukategorisert

Samlivsstatus og jobbnekt

Det har vakt oppsikt at friskoler (religiøse) ønsker ansatte som lever i pakt med skolens lære. Meningsløs diskriminering, men arbeidsgivers rett, mener Liberaleren. Vi vil på forhånd advare dem som er så tolerante at de vil nekte andre å være intolerante, mot innholdet i denne kommentaren.

Forrige dagen slo Aftenposten opp at 47 friskoler nekter å ansette folk til jobber som vaktmester eller på kjøkkenet, dersom de er fraskilte eller samboende, eller lever i homofilt samliv for den saks skyld.

Dagbladet skriver på lederplass i dag at finansminister Per Kristian Foss ikke engang ville fått jobb som vaktmester ved en skole drevet av indremisjonen, pga. hans homofile partnerskap. Og det er merkelig. Det kan vi slutte oss til, men håper Foss bruker sine talenter på annet enn å være vaktmester (ikke dermed sagt at han ikke har talent for dèt også – eller at det er noe galt i å være vaktmester!).

La det være sagt med en gang: Liberaleren anser det som en privatsak om folk er skilte, samboende, eller lever i homofilt samliv. Enhver selvvalgt samlivsform har en egenverdi for den som har valg den, og det er ikke vår sak å være dommere over folks samlivsformer.

Like fullt vil Liberaleren forsvare arbeidsgivers rett til å ansette personer man ønsker å ansette. Vi vet at dette er vanskelig å forstå for sosialister, men vi skal utdype vårt syn.

Sosialistene i Ap og SV mener at friskolenes praksis er diskriminering, og at det må skilles mellom forkynnende stillinger og andre stillinger ved slike skoler. At det er å diskriminere skilte, samboende og homofile kan vi være enige i. Og vi tror slett ikke en vaktmester gjør en dårligere jobb dersom han er homofil, samboende eller fraskilt. Det er rett og slett tåpelig å tro noe slikt. Derimot har de helt rett, de ansatte ved Vestborg vgs. som til Aftenposten i dag uttaler at uansett hvilken jobb de har sier at de er å oppfatte som forbilder for elevene. Og da er det jo ikke rart at skolens eier (Norsk Luthersk Misjonssamband) ønsker ansatte som lever i pakt med det skolen ønsker å formidle av verdier til sine elever. Uten å formidle slike verdier hadde det jo ikke vært noe poeng å drive skole. Og en skole som formidler èn type verdier, men ved å ansette skilte, homofile eller samboende oppmunter til livsførsel i strid med verdiene skolen vil formidle, er jo uten troverdighet!

Sosialistene er imot friskoler generelt, og religiøse skoler spesielt. Snilt tolket kan deres reaksjon tolkes som protest mot åpenbar diskriminering, men vi kan også velge å se det som en del av deres generelle kamp mot religiøse friskoler. Sosialistenes toleranse overfor skilte, homofili og samboerskap blir i denne saken til intoleranse overfor religiøse organisasjoners rett til å leve i samsvar med sin lære i alle sider ved sin virksomhet. Og uansett hvor mye vi i Liberaleren misliker denne læren, synes vi ikke sosialistenes intoleranse er noe vakkert syn.

På ideologisk grunnlag mener vi at en arbeidsgiver må ha rett til å ansette den/dem man mener vil gjøre jobben best. Dette vil gå på søkers kompetanse, men dersom arbeidsgiver også har andre preferanser (f.eks i forhold til livssyn, seksuell legning, samlivsform etc) mener vi det er arbeidsgivers rett å ansette i samsvar med sine preferanser. Det sier seg selv at staten evt. statlige underbruk ikke kan ha samme frihet. Staten skal være ikke-diskriminerende.

Dersom jeg bruker av mine midler og ideer til å starte en privat bedrift, er denne bedriften en forlengelse av meg selv (som nevnt under kommentaren om republikk forrige dagen) utfra prinsippet om individets eiendomsrett til seg selv og sin kompetanse. Så lenge bedriften er min eiendom kommer den inn under min frihet til å gjøre det jeg mener er riktig for meg, så lenge jeg med vold ikke krenker andres frihet.

Og ingen bør ha rett til å få jobb på det stedet de selv ønsker, dersom arbeidsgiver ønsker noe annet (igjen; det offentlige er unntatt fra dette).

Som liberalist ønsker jeg ikke å ansette nazister, kommunister, religiøse fanatikere eller andre som med sitt samfunnssyn, religiøse syn eller ideologiske fundament fremmer manglende respekt for individets frihet, naturgitte rettigheter og verdien av et pluralistisk samfunn. Og jeg kjenner flere innenfor disse gruppene som utvilsomt ville gjort en god faglig jobb – men deres grunnsyn i ulike sammenhenger fremmer verdier jeg ikke ønsker å oppmuntre. Det gjør jeg dersom jeg ansetter dem, istedenfor å fortelle at deres grunnsyn er skadelig for samfunnet.

I motsetning til søkerens samfunnssyn vil jeg sterkt hevde at deres samlivsform og seksuelle legning ikke har noen innvirkning hverken på evnen til å utføre jobben de søker, eller er i strid med verdier jeg verdsetter og vil oppmuntre. Men så har jeg ikke tenkt å drive noen religiøs friskole, barnehave eller annen virksomhet med religiøst fortegn…

Comments are closed.