Ukategorisert

Alternative virkelighetssyn – vanskelig sak

Bjørn Lomborg, forfatter av ”The sceptical environmentalist”, og The Economist arrangerer konferansen Copenhagen Consensus i København om å prioritere blant verdens 10 største utfordringer. Dette finner Dagbladet forkastelig.

Lomborg har ifølge Dagbladet advart mot katastrofefilmen ”The day after tomorrow” (snart premiere på en kino nær deg), og sier at filmen kan gi unødvendig mye oppmerksomhet rundt drivhuseffekten, som ikke er så farlig. Ikke rart at avisen finner sånne utsagn forkastelige. Dagbladet hausser opp miljøproblemer med katastrofevarsler, fremfor å gi menneskene grunnlag for optimisme og tro på fremtiden.

Derfor er resten av Simon Ekerns kommentar i dagens Dagbladet en raljering over konferansen Lomborg skal holde, og beleilig nok kan Ekern sitere andre som mener at menneskesynet bak konferansen minner om nazistenes. Så slipper Dagbladet å si det selv.

Dagbladet kritiserer en konferanse om å foreta rasjonelle valg basert på premisser om begrensede ressurser. For ifølge avisen handler alt om prioriteringer. Nettopp! Så hvorfor ikke bevisstgjøre både opinionen og maktelitene (både offentlige og private) om hvilke prioriteringer vi kan og bør velge mellom, og konsekvensene av ulike valg?

Dagbladet stiller det retoriske spørsmålet om vi ikke kan ha råd til alt? Må vi velge mellom drikkevann og skolebøker, istedenfor å bruke noen av de milliardene (1000 mrd USD) som årlig brukes på militæret i denne verden? For meg er det lett å være enig med Dagbladet i denne omdisponeringen (andre vil være uenige!) – og det handler nettopp om den type prioriteringer Lomborgs konferanse skal handle om. Men for Dagbladet er det tydeligvis problematisk at premissene i konferansen bygger på en annen virkelighetsoppfatning enn den avisen selv har. Men slikt passer efter vårt syn dårlig for en såkalt liberal avis.

Debatten om å prioritere militæret fremfor krigsforebyggende, fredsskapende og avspennende tiltak er så omfattende at vi ikke skal ta den i denne sammenhengen.

Verden går fremover. Lovgivning (f.eks i California) ansporer til konkurranse om gode og miljøvennlige teknologiske løsninger. Miljøbevisstheten øker, og det forskes på og utvikles ny teknologi, alternative måter å jobbe på etc.

Altfor ofte ser vi at miljøbevegelsen ikke høyt nok verdsetter slike fremskritt. Det går alltid for sakte og de nyvinninger som gjøres er for små og puslete. Miljøbevegelsen glemmer at i et demokrati kan man ikke tre saker og ting nedover hodene på folk (selv om det gjøres!) uten at det er aksept for det. Ideelle løsninger må ofte utvannes gjennom kompromisser for både å få til noe som er akseptabelt, og som kan vedtas politisk. Selv om miljøbevegelsen fremstiller seg som de som virkelig tar ansvar for fremtiden, virker det ofte som om man ønsker seg et miljødiktatur for å få gjennomført alt som er nødvendig – med en gang.
Noe av det som gjør oss mest skeptiske til miljøbevegelsen – og i denne sammenheng også Dagbladet – er at alternative løsninger, kritiske blikk på fremstilling av fakta, og spørsmål ved vedtatte sannheter ikke er velkomne. Det aksepteres ikke. De som kommer med kritikk og alternativer får betvilt sine motiver for dette.

For oss kan det like meget settes spørsmålstegn ved miljøbevegelsens motiver. Ofte er løsningene de lanserer at menneskene skal gi slipp på naturgitte rettigheter (personlig frihet, herunder avtalefrihet, retten til å ta egne valg for eget liv etc), og underkaste seg streng kontroll med sin personlige livsførsel. Sjelden er løsningene som lanseres basert på markedsøkonomisk tenkning. Her kan nevnes privat fremfor offentlig eiendomsrett, prissetting av knapphetsgoder, at produkter og tjenester kan markedsføres som miljøvennlige etc. Miljøbevegelsen foretrekker påbud, forbud, og redusert personlig frihet. De fremstår rett og slett som konservative.

Vi anbefaler Dagbladet å fortsette å sette søkelys på prioriteringer og konsekvensene av disse. For egen del kan jeg anbefale Dagbladet å utfordre både stortingspolitikere og opinionen om viljen til å flytte penger fra militærbudsjettet til f.eks utdannelse. Andre gode tiltak kan være reduksjon av proteksjonisme og subsidier (subsidier hemmer som kjent nytenkning og utvikling). Som en liberal avis bør Dagbladet ha tillit til liberale verdier og løsninger; opplysning av allmenheten, kritisk debatt, og tillit til individets evne til å ta ansvar for eget liv og egne valg.

Og gi Lomborg og Economist en sjanse med Copenhagen Consensus.

Comments are closed.