Ukategorisert

Fremtid for FRI?

FRIdemokratene er ti år i dag, og bursdagen feires. Men har FRI en fremtid? Er svaret ja, hva slags fremtid bør det bli?

Valget det ekstraordinære landsmøtet i FRI tok senhøstes 1995 preger fortsatt organisasjonen. Den er et organisatorisk samlingspunkt for liberalister i Norge, og baserer seg på frivillig innsats for å spre liberalistiske ideer; til studenter gjennom FRIStud, til dem som ønsker innsikt via Bauta Bøker, og til allmennheten gjennom Liberaleren.

Idèspredning på denne måten er en langsiktig og forsiktig arbeidsform. Den enkelte må ville det selv, og stort sett gjennom egen innsats oppnå innsikt i liberalismen. Derfra må man så selv ønske å spre ideene videre, gjennom de fora man måtte finne det for godt – eller gjennom å leve i samsvar med ideene. Derigjennom kan man bli et eksempel for andre.

FRI har i dag liberalister fra flere partier som medlemmer. Både i Høyre, Venstre, FrP – og også i DLF vil jeg tro – er det aktive som samtidig har medlemskap i FRI. Ikke noe galt i dette. Dermed oppnår FRI å være organisatorisk samlingspunkt for liberalistene. Et sted man kan møte likesinnede, og hente ideologisk og intellektuelt påfyll når man måtte ønske. Man kan også på eget initiativ utveksle erfaringer og ideer.

Å være ensom liberalist – eller et fåtall – i en stor organisasjon, gir ikke nødvendigvis noe automatisk gjennomslag. Man må tro på ideenes og argumentenes kraft – og på at disse vinner over historisk forankrede ”sannheter” og over populistisk grums. Ofte ser vi at taktikken vinner over ideene. Ønsket om lettjente velgere vinner. Og samtidig: Frykten for velgerne og konkurrentene er større enn troen på kraften i ideologien.

Populismen har gode tider. Velgerne kan fortsatt kjøpes med egne (eller andres) penger. Fordommer, uvitenhet og tilvante oppfatninger er fortsatt mektige fiender. Dagen efter at Norges mest markante og mektige moralist og formynder, Dagfinn Høybråten, for et større ansvarsområde, burde det være innlysende at velgerne er mer modne for et alternativ som sier ja både til økonomisk liberalisme og mer liberale holdninger i verdispørsmål. Vi lever i en tid der individet er mer i fokus enn for 10 år siden. Samtidig er kollektivismen en sterk kraft i samfunnet. Noe vi senest så under streikene tidligere i år.

Svaret er nødvendigvis ikke å samle alle liberalister i ett parti. Skulle det være et av de bestående? I så fall: Hvilket? Skulle man bygge opp noe nytt? Da måtte pågangsmotet, den ukuelige viljen, entusiasmen og kreftene være større enn de var blant oss for 8 – 10 år siden!

Men hvis hverken et nytt eller et bestående parti er svaret – hva skal da til for å markere liberalismen i samfunnsdebatten, som et naturlig valg for individene?

I tiden mellom jubileet i dag, og FRIdemokratenes årsmøte i oktober bør liberalister både i og utenfor FRIdemokratene debattere hvordan liberalismen kan få en sterkere stemme i samfunnsdebatten. Og bli hørt.

Comments are closed.