Ukategorisert

Balkans blodige arv

28.juni er en av de viktigste datoene i europeisk historie. Et symbol på nasjonalisme, krig og hemmelige allianser.

28.juni 1914 ble den tronfølgeren Franz Ferdinand i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn skutt og drept av den serbiske studenten og nasjonalisten Gavrilo Princip i Sarajevo. Drapet utløste 1.verdenskrig.

28.juni 1987 har den serbiske partisjefen Slobodan Milosevic forstått at kommunismen er på hell. På denne viktige datoen også i serbisk historie holder han en beryktet tale til minne om slaget på Svarttrostsletten i 1389. Talen ble et signal til serbisk nasjonalisme, etnisk rensning og nye kriger på Balkan.

28.juni 1992 landet Frankrikes president Francois Mitterand overraskende i Bosnias hovedstad Sarajevo, og vandret i gatene i solidaritet med befolkningen. Ingen tvil om at Mitterand kunne sin historie. Hans spasertur denne dagen koblet øyeblikkelig Balkans nye tragedie til landets blodige historiske arv.

Mens vi her i landet knapt husker hvorfor Jemtland og Härjedalen gikk tapt, fører serberne sine kamper på 1990-tallet tilbake til Svarttrostsletten (Kosovo Polje) 28.juni 1389..

1.verdenskrig

Siden den fransk-tyske krig i 1870 var Tyskland blitt samlet, Europas stormakter rustet opp mens nasjonalismen blomstret. Samtidig var de råtne monarkiene truet av at den sosialistiske bevegelsen øket i omfang.

Princip ønsket at Bosnia-Herzegovina skulle bli en del av Serbia. Den slaviske nasjonalismen blomstret, og hadde et ønske om å samle alle slaviske folkeslag på Balkan under Serbias fane. I Østerrike- Ungarn var keiseren og hans rådgivere bekymret for serbisk nasjonalisme, men turde ikke tukte det lille landet av frykt for dets langt større allierte; Russland.

Med drapet fikk Østerrike-Ungarn Tysklands blankofullmakt til å ta oppgjøret med Serbia. Russland støttet Serbia, og Frankrike støttet Russland. For å komme Russland i forkjøpet valgte den tyske keiser like godt å angripe Frankrike. Den sosialistiske bevegelse var revolusjonær og anti-militær, men de tyske sosialistene stemte for krigsbevilgningene. Hatet mot erkefienden Frankrike overskygget ideologisk overbevisning… Noe å tenke på i dag, når den fransk-tyske aksen er et symbol på samhold og samarbeid i EU.

10 millioner mennesker ble drept i en meningløs krig, der gamle allianser og keiseres føelser ble kombinert med nasjonalisme. 3 Keiserdømmer gikk overende; Det russiske, tyske og østeriks-ungarske. Kimen til 2.verdenskrig ble født allerede i Tysklands nederlag. Og Princip? Han var for ung til å bli henrettet sammen med sine medsammensvorne. Istedet døde han i fengsel våren 1918.

Slavisk nasjonalisme

ble i mange år undertrykket av den nye statsdannelsen på Balkan født av verdenskrigen, i 1918; den multietniske og multireligiøse staten Jugoslavia. Holdt sammen med jernhånd av Tito og hans kommunister efter 1945. Da kommunismen røk overende som et fallittbo overtok nasjonalismen igjen. Milosevic’ tale i 1987 satte Balkan i brann på nytt, med borgerkrig i Bosnia-Herzegovina, serberne bedrev etnisk rensning av muslimer; Srebreniza er nå etset inn i Europas plagede kollektive hukommelse over demokratienes fallitt overfor aggressiv nasjonalisme. I dag sitter Milosevic i fengsel i Haag. I Jugoslavia/Serbia sliter man ennå med hans politiske arv. Senest i helgens presidentvalg måtte en nasjonalistisk presidentkandidat nedkjempes.

Slaget på Kosovosletten; Serbias fødsel

Det er hersker vel liten tvil om at president Slobodan Milosevic med utspillet i Kosovo i 1987 som leder av kommunistpartiet spilte på sterke nasjonalistiske følelser helt tilbake til det historiske slaget på Kosovo Polje i 1389. Hans uttalelser om at «Ingen skal noensinne slå serberne igjen!» henspiller på det som skjedde på Kosovo-sletten hvor det heter at «kristne serbere tapte mot muslimske tyrkiske styrker.» Men det kan trygt sies at det var multietniske styrker på begge sider. Slaget er fremstilt som selve Serber-statens fødsel og Kosovo Polje som serbernes Jerusalem. Efter at serberne tapte slaget ved Kosovo Polje i 1389, regjerte sultanen i Konstantinopel på Balkan i nesten 500 år. I årene etter slaget på Kosovo Polje tok den serbiske myteoppbyggingen til for alvor. Det ble lenge spekulert i om det var seier eller uavgjort. På 600-årsdagen for slaget, i 1989, ble hele hendelsen gjenskapt av serbisk TV. Samme år ble Milosevic president i Serbia. Han omtalte slaget som et serbisk nederlag, som (derfor) måtte hevnes.

Demokrati og fred?

Er ovenstående kun en oppramsing av hendelser på denne dagen? Nei, det er en påminnelse om at Europa ikke alltid har vært så fredelig som i dag. Det er ikke mer enn 15 år siden Milosevic ble president i Serbia, og gjenopplivet panslavismen; drømmen om alle slavere under en fane. Mer enn gjenopplivet; han igangsatte en krig med historiske tunge føringer, og den som kunne sin historie pekte på Serbia som opphavet til blodige konflikter i Europa. I dag er hele det sentrale Europa samlet under EU-fanen, mens Milosevic venter på dommen i Haag. Kanskje klarer Jugoslavia å riste Milosevic-arven av seg, med helgens valg av en reformvennlig og vestvendt president?

Som mennesker er vi ikke i ”blinde krefters vold”. Vi må hele tiden selv ta valg. Også hva vi unnlater å gjøre, er et valg. Makthavere vil, som Milosevic gjorde, fremstille andre lands innbyggere som historiske fiender. Bastiat sa at der mennesker og varer ikke krysser grenser vil armèer gjøre det. Som menneske kan du velge å møte enhver fremmed som en potensiell venn, og selv avgjøre hvor du vil reise og hvem du vil handle med. Gjensidige forpliktende relasjoner forebygger nasjonalisme, opprustning og krig. La gammel kultur og gamle fiendebilder ende på historiens skraphaug!

Mest lest

Arrangementer