Ukategorisert

Hedstrøm skadet liberalismen

Endelig noe å se frem til; FrPs stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm tar ikke gjenvalg til Stortinget, skriver VG.

I et intervju med den kristne ukeavisen Norge Idag varslet Østfoldrepresentanten at 16 år på Stortinget er nok, at han ikke har noen konkrete planer, men vurderer å skrive bok (med arbeidstittelen Godhetens pris).

Våpendrager mot liberalismen

Øystein Hedstrøm er ingen anonym backbencher. Det er vel det peneste vi som liberalister kan si om den mannen. Han har utmerket seg med mistenkeliggjøring av innvandrere, motarbeidet et flerkulturelt og mangfoldig Norge, bedrevet nedrakking på konsekvente liberalister, gått rett i fellen når kapitalister har bedt staten om spesielle privilegier; symbolisert ved skandaleprosjektet IT Fornebu – som Hedstrøm trumfet igjennom sammen med Aps Kjell Opseth – har kostet skattebetalerne millioner av kroner. Er det rart vi er glade for at han takker nei til gjenvalg?

Hedstrøm er tannlege av utdannelse, og ble innvalgt på Stortinget fra Østfold i 1989. Han klarte å beholde plassen ved det relativt dårlige valget i 1993, og har siden lagt grunnlaget for FrPs populistiske suksess på innvandringshets.

Valgsuksess i 1995

Spesielt beryktet ble han i 1995, da det ble avslørt at han deltok på et hemmelig møte med noen av Norges mest beryktede nasjonalister. Han fikk munnkurv av sjefen, som efter å ha sittet stille et par døgn, valgte å forsvare ham varmt og inderlig. Noe som egentlig er helt greit. Stortingspolitikere må kunne ha møter med hvem de vil. Sammen med et drap på Oslo S valgdagen i 1995, gav Hedstrøm-saken (som den ble døpt) FrP et skikkelig løft ved lokalvalget i 1995. Hedstrøms mange uttalelser om innvandring, integrering og kriminalitet ble efterhvert så belastende selv for en så dristig politisk spiller som Carl I. Hagen. Derfor ble han fritatt for ansvaret som FrPs talsperson for innvandringspolitikk. Han konsentrerte seg om et fagområde han kan; næringspolitikk – uten at arbeidet hans på dette feltet ble noe mer i samsvar med liberalismen enn hans tidligere bravader om innvandring.

Dårlig i engelsk

Under ”vinterkrigen” om Carl I. Hagens resolusjonsforslag Tilbake til fremtiden i januar og februar 1994 var Hedstrøm en trofast våpendrager, og avslørte at han manglet elementære kunnskaper i engelsk; han presterte å få trykket opp en t-skjorte med bilde av FpU-formann Lars Erik Grønntun med tittelen Not wanted (ikke efterlyst)! I media opplyste han at han ikke hadde noen som helst respekt for 1.nestformann Ellen Wibe. Hedstrøm respekterte kun Hagen.

En av verstingene

I stortingsgruppen har Hedstrøm gjennom forskjellige perioder vært alliert med de minst liberale kreftene FrP kunne oppvise; Jørn L. Stang (Østfold), Fridtjof Frank Gundersen (Akershus), Jan Simonsen (Rogaland), Vidar Kleppe (Vest-Agder), og Dag Danielsen (Oslo). Årsskiftet 2000/2001 startet Hagen utrenskningen av populistene; Danielsen hadde som Oslo-formann ikke utnyttet valgseieren i 1995 godt nok, Kleppe var for lite lojal i feiden med Danielsen, og i forbindelse med voldtektsanklagene mot Terje Søviknes, og Gundersen var i hvert fall økonomisk liberalist nok til å se hvilket vanvidd IT Fornebu egentlig var. Simonsen røk ikke ut før efter valget, men da pga. ”umoralsk livsførsel”.. Hedstrøm valgte å ligge svært lavt i terrenget, og unngikk å gå med i dragsuget. Som den mest lojale av ”verstingene”, var det sikkert greit for Carl I. Hagen å beholde en populistisk symbolfigur i FrPs øvre rekker.

Syke av ”negre på trikken”?

I lys av avsløringen av det hemmelige møtet med Den norske forening i 1995 ble det avslørt at Øystein Hedstrøm i sin omgang med nasjonalistene hadde utvist dårlig dømmekraft. Hedstrøm hadde nemlig levert et såkalt Dok. 8-forslag (privat lovforslag) om uheldige konsekvenser av innvandringen til Norge. I dokumentet ble det bl.a påstått at Norge ville miste turistinntekter som følge av internasjonal medieomtale av all innvandrervolden. En rekke andre negative konsekvenser ble listet opp. Mest oppsikt vakte nok påstanden om at nordmenn ville få økede psykosomatiske lidelser som følge av å måtte se og omgås alle disse innvandrerne. Påstanden fikk Finn Egil Holm, redaktør i partiavisen Fremskritt og foran landsmøtet 1995 innstilt av valgkomiteen til vervet som 1.nestformann, til å gripe pennen fatt. Han skrev den legendariske kommentaren “Tenk på et tall” i partiavisen – og slaktet hele Dok. 8-forslaget. Holm tapte kampvoteringen mot Lodve Solholm om vervet som 1.nestformann..

Media avslørte at Hedstrøms kumpaner i Den norske forening sto bak det meste av innholdet og formuleringene i Dok. 8-forslaget som var innlevert på vegne av Fremskrittspartiet. I grupperingen var nasjonalister Carl I. Hagen hadde brukt mye tid og krefter på å holde utenfor eller få ut av partiet på 1980-tallet (før partiet begynte å vokse). Deres synspunkter om at innvandringen måtte begrenses pga. faren for kulturelle og religiøse motsetninger var ikke stuerene i FrP lenge; partiet baserte sin politikk på økonomiske argumenter alene. Men det var ikke Øystein Hedstrøm som gjorde synspunktene til Den norske forening stuerene i FrP. Allerede våren 1994 lanserte Carl I. Hagen på årsmøtet i Vestfold FrP endringer i FrPs argumentasjon om innvandring. Hagens synspunkter ble delvis akseptert av sentralstyret, helt akseptert av landsstyret, mens landsmøtet satte foten ned for tuklingen med det ideologisk begrunnede standpunktet om fri innvandring hvis alle økonomiske særordninger bortfalt. Efter at liberalistene var jaget ut, var det ingen igjen til å bremse Hedstrøms innvandringsmotstand. Synspunktene fra Den norske forening var blitt stuerene i FrP.

Hedstrøm gir Adam Smith rett

Adam Smith, sosialøkonomiens far, påpekte at kapitalismens største fiende er kapitalistene. De rotter seg sammen så fort de får sjansen til det, og ber staten via lovene eller importtoll beskytte akkurat deres næring eller bedrift, og sikre driften med subsidier. Derfor er det viktig å ha politikere med ryggrad til å stå imot.

Den ryggraden har ikke Øystein Hedstrøm. Selv om partiet våren 1994 ofret de verdiliberale standpunktene på populismens alter, lå det vel ikke akkurat i skyene at også den økonomiske delen av ideologien skulle forsvinne ved første korsvei. Tross alt var dette en del av partiets fundament like siden starten i 1973. Men det var nettopp dette som skjedde, med Hedstrøm i førersetet. Sammen med Aps Kjell Opseth fikk Hedstrøm endelig spise kirsebær med de store i norsk næringsliv. Per Morten Vigtel fra Norsk Investorforum sørget for at AP/FrP-flertallet vedtok statlig støtte til prosjektet IT Fornebu som et gigantisk IT-lokomotiv for Norge. Tross mye motstand klarte de to partiene å trumfe saken igjennom. Nå er få i tvil om at prosjektet floppet. Og regningen har skattebetalerne fått.

Alvheim stoppet Hedstrøm

En side ved Hedstrøms virke som politiker er lite kjent; hans syn på dem som trenger ekstra hjelp og omsorg av samfunnet; de funksjonshemmede. Grunnen er at ytringen som forteller alt om Hedstrøms menneskesyn kom på et gruppemøte i FrPs stortingsgruppe våren 1993. Gruppemøtenes deltagere har taushetsplikt, men jeg velger å bryte denne nå.

Undertegnede møtte i FrPs stortingsgruppe fra februar 1992 til 04.mai 1994, som oppnevnt av partiets landsstyre (som 1 av 5 fylkesformenn). Våren 1993 skulle Stortinget behandle et lovforslag om å flytte grensen for senaborter, dersom den nye fostervannsdiagnostikken påviste skader på fosteret, slik at barnet ville bli født med fysiske eller psykiske handikap.

FrP hadde intet i sitt partiprogram om bioteknologi. Programkomiteen var delt i tre deler som hadde hvert sitt forslag, men det ville ikke være bindende for den sittende gruppen. Jeg satt sammen med Lars Erik Grønntun nederst ved bordet i grupperommet. Carl I. Hagen hvisket til oss noe om at vi måtte ”vokte programmet”. På vegne av sosialfraksjonen i gruppen la John Alvheim frem deres syn på lovforslaget (foruten ham besto den av Inger Marie Ytterhorn). Alvheim berørte bl.a spørsmålet om å flytte grensen for senaborter.

I debatten om forslaget var Hedstrøm en av de første som meldte seg på talerlisten. Han sa at det kunne ikke være snakk om å tillate senaborter dersom fosterskader var påvist. Dette måtte påbys, av hensyn til samfunnets utgifter.

John Alvheim tok straks ordet, og sa at en debatt på slike premisser ville han ikke være med på. Grønntun støttet straks Alvheim, og Carl I. Hagen som møteleder avskar en videre debatt langs de linjer Hedstrøm la opp til.

Eftermæle som fortjent

Øystein Hedstrøm var svært aktiv i prosessen med å gi liberalismen banesår som FrPs ideologi. Han har med sine uttalelser pisket opp fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Han har i våre øyne bidratt med lite positivt for å bygge et samfunn basert på liberalistiske verdier. Og Øystein Hedstrøm får sikkert det eftermælet han fortjener. Dette er vårt bidrag.

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Petter
Petter
13 years ago

Kamp mot etnisk mangfold er kampen for et fritt og selvstendig Norge.

Kampen mot innvandring er kampen mot invasjon og okkupasjon.

Hedstrøm er en helt! Etnisk homogenitet og et Norge for nordmenn er så til de grader mer viktig enn “liberalisme”. Hva faen spiller det for rolle om vi er liberale eller ei dersom det ikke lenger er noe “vi” igjen. Slik det går nå vil vi det kun være rasefremmede og mulatter igjen her i landet om kun få generasjoner. Det kalles folkemord og etnisk renskning av Norge.