Ukategorisert

Gjennomsiktig demokrati

Demokratiet er ikke noe perfekt system, men alternativene er langt verre. Likevel kan mye gjøres for å forbedre demokratiet – også i Norge.

Et offentlig utvalg har lagt frem et forslag, der det instilles på at firmaer og organisasjoners donasjoner skal offentliggjøres – og utvalget som er nedsatt av regjeringen for å se på finansieringen av de politiske partiene, vil at all pengestøtte over 20000 kroner, også fra privatpersoner, skal være offentlig.

Det har vært mye bråk om pengestøtte fra LO, NHO, privatpersoner – og hemmeligholdet, spesielt i Høyre – men også hva fagbevegelsen gir Ap – og at dette faktisk er et demokratisk problem.

Regler skal forhindre korrupsjon

Et gammelt problem i politikken er folkevalgtes binding til spesielle interesser, enten på grunn av den folkevalgtes sosiale bakgrunn og yrke – men også pga. økonomiske donasjoner til valgkampen. Flere land har derfor innført regler som begrenser donasjoner, og som skal sørge for at det er offentlig kjent hvilke bindinger de folkevalgte har. Norge har vært trege med slike regler.

For får år siden innførte Stortinget et register over de folkevalgtes økonomiske interesser, som det er frivillig å registrere seg i. Da Kåre Willoch ble statsminister ønsket han ikke å bli mistenkt for uheldige bindinger, og avviklet alle medlemskap han hadde. Efterhvert er det også blitt regler her i landet for å klargjøre hvor partiene får sin økonomiske støtte fra. Ikke bare på riksplan, men også nedover i organisasjonen. Også stortingsgruppene har måttet synliggjøre sine regnskaper. Med henvisning til hva som skjedde da FrP i 1993 ville sparke sine politiske rådgivere grunnet påstått dårlig økonomi er nok det siste fornuftig.

Organisasjonen Transparency International (transparent betyr gjennomsiktig) har også engasjert seg i saken, og daglig leder Jan Borgen (tidl. Amnesty) har kommentert disse problemstillingene.

Tvilsomt Venstre-forslag

Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande var i VG ute med forslag om at det offentliges økonomiske støtte bør krympes i takt med hvilke midler partiene klarer å samle inn. Her skal privatpersoners donasjoner være unntatt. Vi er ikke sikre på om dette er noe godt forslag. Det oppmuntrer ikke partiene til å skaffe seg private givere, og dermed bli uavhengige av offentlig støtte. Det bør heller ikke lages regler som gjør at de som er flinkest til å samle inn penger fra private, skal få like mye penger fra det offentlige. Det blir en urimelig forskjellsbehandling av partiene.

Åpenhet eller personvern?

Vi forstår behovet for åpenhet om gaver og støtte til partiene, slik at det ikke skapes unødig tvil om bindinger, særinteresser og gjentjenester. Når det gjelder privatpersoner bør dette vurderes opp mot personvernet til den enkelte. Det er slik at hvordan en person bruker sine penger er en privatsak, og ingen har noe med hvilke organisasjoner man er medlem av og betaler penger til.

Ikke bare penger

Liberaleren mener at støtte til partiene ikke bare handler om penger. Vi regner det som selvsagt at fagbevegelsen betraktes som organisasjon, slik at de pengene som kommer derfra til AP, SV og RV inkluderes i reglene som er foreslått. Like viktig er det at annen form for hjelp også registreres. Utlån av kontorer, bistand av rådgivere etc må betraktes som bidrag på lik linje med penger.

Idealet for folkevalgte ble ofte betraktet å være den opplyste borger som gjorde grundige vurderinger av sakene og så stemte i tråd med sin overbevisning. Dette stemmer lite med virkeligheten. Mengden saker som behandles i folkevalgte organer er så stor at de folkevalgte må stole på sine partifeller i de ulike fagkomiteene, og dermed stemme slik disse anbefaler. Landsmøtene vedtar partiprogrammene efter demokratiske prosesser. Likevel er det ikke kun partiprogrammets innhold som er av betydning når standpunkter taes i folkevalgte organer. Samarbeidsavtalen mellom Ap og Kommuneforbundet, om at sistnevntes medlemmer skal konsulteres i alle saker som har med omorganiseringer og rasjonaliseringer innen offentlig sektor, bør efter vår mening omfattes av et register over folkevalgtes særinteresser.

Otervik abdiserer – fagbevegelsen bestemmer

Nylig ble det kjent hvordan Giske-protesjeen Rita Otervik (ordfører i Trondhjem) gav LO-pampene vetorett mot vedtak gjort i byens folkevalgte organer, dersom det rammet de fagorganisertes interesser. Avtalen gjør at byens sosialistiske folkevalgte abdiserer fra sin rolle som folkets representanter, til fordel for særinteresser som ikke representerer hele befolkningen – men kun sine medlemmer. En slik avtale bør ikke bare omfattes av et register over økonomiske bindinger og andre særinteresser. Avtalen må sies å være i strid med selve grunnreglen i demokratiet; om at de folkevalgte er folkets representanter.

Bør det overhodet være mulig å inngå avtaler som gjør at man overfører makten fra seg selv som folkevalgt til organer og personer som ikke er folkevalgte?

Dette spørsmålet bør være et viktig utgangspunkt når Stortinget skal vedta regelverket – samt avveining mellom offentlighet for kamp mot korrupsjon og personvernet for individer.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Atle Hagtun
Atle Hagtun
16 years ago

Ad det som gjelder Venstres forslag: Det bør fortsatt være et insitament for private midler, men det går et prinsipielt skille mellom borgere og organiserte interesser (organisasjoner og bedrifter). Dette prinsippet har Venstre bygget på ved å si nei til organisasjonsstøtte. NHO har sluttet seg til det ved å trappe ned støtte til partier, mens LO i praksis går motsatt vei. Vi bør markere prinsippet ved å vedta at støtte fra organisasjoner avkorter statsstøtten med f. eks. 80 prosent (evt. noe lavere). Partier som får penger fra organiserte grupper og dermed er talerør for dem, klarer seg uten like mye… Read more »