Ukategorisert

Når enkeltmennesket gjør en forskjell

”Make a difference!” er det noe som heter. Enkeltmennesket kan utgjøre en forskjell (får ting til å skje)i mange sammenhenger Det er årets vinner av Nobels fredspris et eksempel på.

Wangari Maathai fra Kenya vant Nobels fredspris for 2004. En overraskende og uvanlig tildeling, utfra vinnerens meritter. Nobelkomiteen definerer miljøarbeid inn i fredsbegrepet. Ikke alle vil være like glade for denne tildelingen. Men også tradisjonelt fredsarbeide kan tolkes inni årets tildeling.

Wangari Maathai er i dag 64 år gammel. Hun var den første kenyanske kvinne som tok doktorgrad, og var professor i anatomi ved universitetet i Nairobi da hun hoppet av for å arbeide sammen med fattige kvinner for å bedre livsgrunnlaget på den afrikanske landsbygda.
Grasrotbevegelsen hun etablerte i 1977, The Green Belt Movement, har utviklet seg til en organisasjon som også kjemper for menneskerettigheter og demokrati for Kenyas fattige.
Maathai selv er blitt visemiljøvernminister i den nye demokratiske regjeringen som overtok etter Daniel Arap Moi, men fortsetter likevel sitt arbeid blant de fattige.

Professor Guri Hjeltnes har skrevet en informativ artikkel om prisvinnerens arbeide, og hvilken måte hun ble behandlet på av regimet til diktatoren Daniel arap Moi.

Det har kommet og vil komme kritikk av denne tildelingen, fordi nobelkomiteen ikke fokuserer på faren for atomopprustning, masseødeleggelsesvåpen og mer aktuelle konflikter.

For verdens fattige er mangelen på respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mange land, mangelen på demokrati, mangelen på grunnleggende helse- og utdannelsestjenester også en krigslignende tilstand; en krig for å overleve, en krig for menneskeverdet og for å ha de samme rettigheter som folk i den vestlige verden nyter hver dag – som en selvfølge. I så måte er årets tildeling en fredspris som går rett inn i svært mange menneskers hverdag.

Liberaleren gratulerer!

Comments are closed.

Fra arkivet

  • 26 år med EU26 år med EU
    I november 1993 tok Maastricht-avtalen effekt og EU ble grunnlagt. Avtalen la til rette felles regler for økonomiene i Vest-Europa med en felles valuta.
  • Borgerlønn til alle?Borgerlønn til alle?
    Kan borgerlønn til alle være en god idé? Og hva skiller det fra Milton Friedmans forslag om negativ skatt?
  • FrPs ruspolitiske dobbelstandardFrPs ruspolitiske dobbelstandard
    FrP og KrF står i veien for regjeringens varslede rusreform. At et kristent avholdsparti sitter på bakbena må man forvente. FrPs motstand mot avkriminalisering er vanskeligere å akseptere.
  • En styrke og en svakhetEn styrke og en svakhet
    En av liberalismens sterkeste og viktigste sider er samtidig dens største svakhet.
  • Ruspolitisk sensur i skolen, igjenRuspolitisk sensur i skolen, igjen
    Legalisering av cannabis er stadig mindre kontroversielt. Likevel nektes politisk engasjert ungdom å ytre meningene sine om rusreform på norske skoler.
  • Vil du bli diktator?Vil du bli diktator?
    Historiker Frank Dikötter har skrevet en interessant bok med åtte kortbiografier om diktatorer.
  • Et forsvar for retten til å være uorganisertEt forsvar for retten til å være uorganisert
    Velger du å være uorganisert, er du gratispassasjer. Ifølge fagbevegelsen.