Ukategorisert

Å velge de gale politikerne

Kommunalt selvstyre er like omstridt som at enkeltmennesket styrer seg selv. Derfor blir det påstått at politikerne lurer skatter inn bakveien ved at de avvikles nasjonalt og innføres lokalt.

Aftenposten påstår dette i en artikkel idag. Men hvor riktig er dette? En del partier, som FrP, Ap, H, SP og SV er i praksis imot lokalt selvstyre. Hvordan kan vi påstå dette? Jo, fordi disse partiene innfører rettighetslover, overfører oppgaver til nasjonalt nivå, tar inn ekstraordinære skatteinntekter fra noen kommuner og fordeler dem til andre etc. etc. Alle partiene gjør ikke alt sammen samtidig, men hvert av partiene gjør noe av det vi her lister opp. Til sammen blir det en liste med tiltak som undergraver det lokale selvstyret. Og dermed også vår mulighet som velgere til å oppleve at våre valg av ulike flertall fra kommune til kommune faktisk også gir forskjell i styring og prioritering. Det skal vises om du bor i en kommune der AP/SV har flertall eller om du bor i en kommune der H og FrP har flertall. Men slik er det ikke i dag.

Status quo viktigere enn utfordringene
I dag er det ca. 700 overføringer som bestemmer hva din kommune får. Og systemet er så lite forutsigbart at kommunepolitikernes budsjetter ikke er verdt noe som helst. Hvis de er laget før statsbudsjettet er vedtatt.

Dersom et kommunestyreflertall fører en politikk som tiltrekker seg bedrifter og personer, og dette gir større skatteinntekter enn andre kommuner, så konfiskerer staten det økonomiske resultatet av en planlagt og god politikk! Pengene brukes til utjevning; de deles ut til kommuner med mindre dyktige kommunepolitikere.
Kommuner og fylker med stor tilflytning (som f.eks Akershus) får ikke midler i forhold til at utfordringene øker; med stor tilflytning blir det et press på offentlige oppgaver (skoler, helse, veier, kollektivtrafikk etc). Men overføringene fra staten fortsetter på samme nivå. Og som nevnt forsvinner økede skatteinntekter inn i statskassen. Slik er det over hele linjen; status qou blir viktigere enn å møte utfordringene der de er.

”Tvunget” til å innføre eiendomsskatt
Stadig flere kommuner føler seg tvunget til å innføre eiendomsskatt. De har nemlig fått klar beskjed om at uten at de har ”utnyttet inntektspotensialet” fullt ut, får de mindre i overføringer fra staten! Med andre ord vil ikke staten at innbyggerne i din kommune skal merke om de har gitt sosialister eller borgerlige politikere flertall. Man kan rive av seg håret av mindre.

Det er ikke rart om borgerlige politikere i flertall får skylden hvis de innfører eiendomsskatt og kutter i utdannelse og helse. Men de er altså tvunget til det av rikspolitikerne.

Flere oppgaver – men ikke penger
Rikspolitikerne er flinke til identifisere ”problemer”, og si at ”dette må vi få en nasjonal politikk for”, og så må kommunene løse oppgavene, for de er nærmest brukerne. Slik hagler det med oppgaver, men ikke penger. For rikspolitikerne har allerede strukket pengene så langt at da må de jo (Gud forby!) begynne å prioritere! Men det vil de ikke. Og til å legge nasjonale standarder på oppgaver som er kommunale. Tenk så ille om sosialhjelpsmottagere i Båtsfjord ikke får det samme som i Nittedal, Bergen og Stavanger. Uten hensyn til at utgiftsnivået kan være forskjellig fra sted til sted, og lokale løsninger kan gi bedre svar enn nasjonale standarder. Politikk skapes i en symbiose av misfornøyde innbyggere, media som jakter på ”skandaler” og rikspolitikere som ser efter nye måter å forsvare et høyt statlig forbruk og en ekspansiv stat. Og for sistnevnte er dette gjerne i samsvar med deres ideologi (stor stat).

Vi kan si at summen av statlige direktiver og overføringssystemet skaper en negativ spiral; det spiller ingen rolle hvem som styrer i rådhuset, politikken er den samme. Det sørger staten for. Og det spiller ingen rolle hvem som har regjeringsmakten. Flertallet i Stortinget lager kompromisser som nuller ut det lokale selvstyret.

Visste du forresten at kommuneskatten er gradert? Kommunen du bor i kan senke skatten hvis de vil. Men da rammes de av det samme som nevnt over om eiendomsskatten. Da får de mindre i overføringer fra staten..

Så da blir spørsmålet: Hvilke politikere skal vi bli kvitt først? De som ikke tør gi hverken individer eller lokalpolitikere tillit til å beskikke eget hus – eller lokalpolitikere som ikke kan slå seg sammen og overfor rikspolitikerne forlange at nå gjøres det en ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, og skapes et mer forutsigbart system.

Så kan jeg få velge politikere som fjerne boligskatten på riksplan, og holde meg med lokale folkevalgte som ikke innfører eiendomsskatt, men vet å prioritere mellom oppgaver i stedet.

Tags:

Comments are closed.