Det er to viktige lærdommer som ble synliggjort i forbindelse med det amerikanske presidentvalget. Dessverre er det ingen andre enn Liberaleren av norsk media som har skrevet om dem. Det handler om grunnleggende forskjeller mellom politikk og marked.
Du har ingen påvirkning!
Det amerikanske presidentvalget var svært jevnt. Det var lenge spennende hvem som kom til å vinne. Ohio ble ikke overraskende den avgjørende staten. Her måtte man vente til langt utpå onsdagen før Kerry offisielt innrømmet sitt nederlag.
Hvor jevnt var det? I skrivende stund skiller det ifølge CNN 136 483 stemmer mellom Bush og Kerry.
Hvor mange stemmer har et unikt individ – en velger? En stemme!
Merkelig spørsmål, undrer du kanskje, men det er svært viktig. Det har den statistiske konsekvens at sannsynligheten er tilnærmet null for at en velger – et individ – har muligheten til å påvirke valgresultatet gjennom sin stemmegivning. I et amerikansk presidentvalg er den så liten at det er større sannsynlighet for å dø i en bilulykke dersom du kjører til valglokalet, enn at din stemme har betydning. Sagt på en annen måte: En stemmeseddel er verdiløs. Det er således individuelt irrasjonelt å stemme ved valg, og enda dummere å faktisk lese programmene og stå timesvis i kø.
Stemmer betyr imidlertid noe, som et uttrykk for kollektiv gruppetilhørighet. Her er et klassisk tilfelle av individuell avmakt, der man selv ikke kan påvirke sitt eget liv, men er helt avhengig av at tilstrekkelig mange andre mennesker med samme oppfatning også er irrasjonelle og stemmer. Men gitt at de andre stemmer, lønner det seg uansett for deg å sitte hjemme.
Poenget i denne sammenhengen er ikke å dra igang en lang diskusjon om hvorvidt man bør stemme. Poenget er å dra sammenligningen til markedet. I markedet har den enkelte forbruker – det enkelte individ – direkte påvirkning på sitt eget liv, uavhengig av hvordan andre aktører opptrer. Har du en hundrelapp, kan du kjøpe det du vil for hundrelappen. Og du får det du faktisk kjøper. Gode valg har direkte positive konskevenser for den som foretar dem.
Markedet er således et demokratisk valgsystem – politikk – fullstendig overlegent når det gjelder det enkelte individs råderett over sitt eget liv. Dette bør være et stort tankekors spesielt for såkalte demokratiske sosialister som vil ha økonomien under demokratisk styring. Det de faktisk gjør i prosessen er å frata individiet all råderett over egen fremtid.
The winner takes it all!
Den andre forskjellen handler om fredelig sameksistens. Politikken skaper tapere. Vinneren tar alt og taperne får ingenting. Ikke en gang kollektivt har stemmene som gikk til Kerry noen betydning. Alle de 55 millionene stemmene han fikk, er fullstendig verdiløse.
For ikke snakke om de små minoriteter, Ralph Nader og Michael Badnarik fra Libertarian Party. Deres 400 000 velgere hver var hele tiden uten muligheter. Innen politikken har små minoriteter ingen mulighet til å få gjennomslag for sin egen greie gjennom valg.
Forskjellen i forhold til markedet er igjen slående. Her teller hver krone like mye. Det at Bush har 4 millioner kr mer enn Kerry, fører ikke til at Kerry sine penger blir verdiløse. Han kan bruke sine penger i markedet på å kjøpe de tjenester som han selv ønsker. Likeleder kan Badnarik bruke sine 400 000 kr på å kjøpe det han har lyst på.
I markedet er det rom for alle, alle kan skape sin egen greie, uavhengig av flertallets ønsker og tillatelse. Du trenger ikke overbevise et flertall om at det du ønsker er riktig, det er bare å bla opp dine egne penger.
Markedet er således politikken fullstendig overlegent! Gi oss mer marked og mindre politikk!
