Utenlandske statsborgere forlater Danmark i hopetall. De føler seg stigmatisert og sjenert av den offentlige debatt.
Mens USA kanskje er det mest attraktive landet å slå seg ned i, betaler andre land prisen for diskriminering, stigmatisering og en offentlig debatt preget av fordommer. Et aktuelt eksempel er Danmark, omtalt i en artikkel i dagens Aftenposten.
Danmark har siden Venstre og det konservative partiet (K) vant valget i 2001 ført en svært restriktiv innvandringspolitikk, som Liberaleren tidligere har kommentert.
Nå begynner prisen å bli klar. I tillegg til kjærlighetsflyktningene som bosetter seg og skatter til Sverige, men jobber i Danmark, rømmer utenlandske statsborgere landet. Det er de utdannede, som forstår hva som uttales i den offentlige innvandringsdebatten, som flykter. De som ikke kan språket, lever i lykkelig uvitenhet – i Danmark.
Høyt utdannede innvandrere fra den 3.verden (f.eks India) dropper nå land i Europa, og søker seg heller til USA og Canada. USA er for øvrig ”verdensrekordholder” i nobelpriser. Det sier kanskje noe om prisen europeiske land betaler ved å dyrke homogenitet og fordommer.
Det er hårreisende hvordan danske Venstre, som kaller seg et liberalt parti, kan være så strenge mot innvandrere. De har imidlertid vært smarte nok til å få gjennomslag for en regeltolkning som sier at vi som bor i Sverige og jobber i Danmark fortsatt må betale skatt til Danmark. Den danske staten har mao. en kortsiktig økonomisk gevinst av at folk flytter til Sverige, men de taper nok på det i det lange løp. Det er dessuten en mye triveligere kosmopolitisk stemning i Malmö enn i København. Den går danskene også glipp av!